Forsvarere for elefanter i sirkus transportert på norske veier, har fått tilnærmet fri spalteplass. Sponheim er blitt sammenliknet med en elefant i porselensbutikk, og mange har ropt i kor at sirkus uten elefant ikke er mulig.

Synne Skouen mener det er lenge siden hun så ulykkelige dyr i manesjen. Sirkuseier Knut Dahl truer med å legge ned, som om hele sirkuset er avhengig av en elefant. Andre mener at transport av rein eller kyllinger er verre, og derfor bør forbys først. Så avslutter de alle — kom igjen, bli med på refrenget: «Hva er vel sirkus uten elefanter?»

Det finnes ingen gode argumenter for å fortsette med sirkusdyr. Det er ikke naturlig for en elefant å stå på hodet eller gi labb. Sirkusdyr brukes som underholdningsgjenstander, og er en siste levning av fortidens sirkus hvor verdens feteste kvinne var hovedattraksjonen. Dyrene tvinges til unormal atferd, og belønningen er orkestermusikk og trampeklapp fra salen.

Hvis vi hadde fulgt dyrevernloven, så ville sirkus med dyr vært forbudt for lenge siden. I Finland er eksotiske dyr allerede forbudt. Syns vi mennesker at det er greit å transportere et dyr tusenvis av kilometer i året, kun for fem minutters underholdning?

Få elefanter transporteres på norske veier, men talløse kyllinger fraktes langt under store lidelser før de når kjøttdisken. Bevisstheten om denne typen dyrplageri øker. Trolig vil stadig flere forbrukere etterspørre produkter fra dyr som har fått leve ut sine naturlige behov, og der kjøttindustriens behov for lønnsomhet ikke har fått styre behandlingen av dyrene.

Her er det ikke elefanter mot kyllinger. Det må være en selvfølge at alle dyr i Norge transporteres og behandles humant.

Takk til Lars Sponheim for utspillet om sirkuselefanter. Når han og Landbruksdepartementet nå legger siste hånd på stortingsmeldingen om dyrevern og dyrevelferd, kan vi kanskje håpe på et dokument som ivaretar alle dyr og deres rettssikkerhet i Norge.

Av Siri Relling, sekretariatsleder, Dyrebeskyttelsen Norge