— Jeg må virkelig skryte av bilistene. De var omsorgsfulle, bremset ned og kjørte rundt. Det ble nesten trafikkork, sier Christina Schjøtt Hannevig. Hun sitter på en stol i skyggen og stryker den myke vesle uglen over dun og fjær.

Ungen sitter helt rolig med øynene halvt lukket. Da familien Schjøtt Hannevig kom kjørende, labbet den rundt i tunnelen. Pappa Thony gikk ut og berget den. Da den kom inn i bilen flaksen den opp og satte seg på Christina Schjøtt Hannevigs skulder, og siden har den holdt seg til mor Christina. Barna står rundt og synes det er spennende å ha fått en ugle som kjæledyr.

— Ugler er jo fredet, så vi måtte jo ta vare på den, sier Thony Hannevig.

— Den er så skjønn, og den virker veldig tam, sier Christina, og ungene er helt enige.

— Den er så tam at man nesten kunne tro det var en kanin.

Men fetter Thorbjørn Schjøtt Lie (10) er litt redd for at den kan ha lopper og lus.

Den vesle uglen får likevel ikke være familieugle lenge før turen går til Bergen Smådyrklinikk og veterinær Lisbet Holtet. Her blir den kyndig undersøkt, og Holtet slår raskt fast at den har fått et slag like over nebbet, men ellers er den i god stand.

— Den har fått seg en trøkk, men har ikke hjernerystelse, eller brudd, og er i bra hold, så den har ikke vært borte fra reiret lenge, sier Holtet, etter grundig eksaminasjon av fuglen. Da den blir undersøkt flakser den og sperrer opp øynene, men slår seg raskt til ro igjen.

— Hva slags ugle er det, undrer Schjøtt Hannevig.

— Nei, det vet jeg ikke.

— Kan den ha fløyet fra reiret med vilje?

— Nei, det har sikkert vært et uhell.

Kjempebrøler av den, sier Holtet. Hun tar over ansvaret for uglen og beholder den på klinikken over natten.

— Vi må lage til noe fôr som ser ut som bytte. Kamuflere det med hår eller fjær, og få det til å bevege seg. Disse ville fuglene er rare slik, sier veterinæren som er glad for å få inn en fugl som det er håp for. De andre fuglene Bergen Smådyrklinikk har fått inn denne helgen har vært i langt dårligere stand.

Senere får uglefolkene fra Norsk Institutt for Naturforvaltning ta over og hjelpe fjærdotten tilbake til naturen.

— Jeg synes den uglen var så skjønn, sier Christina Schjøtt Hannevig. Hun synes det er litt vemodig å gi slipp på den godlynte fjærballen.

KOSEUGLE: Uglen ser ut til å kose seg hos mamma Christina Schjøtt Hannevig. Camilla og Thomas synes det er spennende å ha fått en ugle som kjæledyr.<p/>FOTO: JAN M. LILLEBØ