I en svær Braathens-hangar på Gardermoen pyntes «Sonja Henie» for den store dagen. I hvit kjole, med en rød topp i front gjøres hun klar for premiere. Fra halen skuer isdronningen selvbevisst ut i luften.

Nettopp: I luften. Det er luften det dreier seg om. I dag flyr Sonja nordover, til Trondheim. Eller var det Tromsø?

Flittige hender legger sist hånd på damen der hun er kjørt inn i den store hangaren. Kabinen er rengjort, cockpit venter på kaptein og styrmann, alt er klart for den store dagen. Som er i dag.

Flynesen blinker i all sin røde lakk. Fra en løftekran driver to karer, Thorstein Granhus og Tom Grønbæk, med den edle kunst foliering , som i klar tekst betyr at kontrafeiet til «Sonja Henie» — i dette tilfellet - gradvis trer frem på folie på haleroret. «Thor Heyerdahl» og «Fridtjof Nansen» er allerede gjort klare for nye, men akk, så trivielle og kommersielle ekspedisjoner på det norske innenriksnettet.

Uansett: Norwegian Air Shuttle (NAS) er klar for take-off. Og med det blåses den store priskrigen i luften i gang. For 290 kroner skal «Sonja Henie» løfte deg fra Flesland til Gardermoen. Som et månedslangt åpningstilbud.

David mot Goliat

Det er lille David som er klar for kamp mot Goliat. NAS mot SAS. Til glede for deg og meg og tusener av andre på farten. Nok en gang er det blitt konkurranse i luften. Monopol og bonuspoeng er borte fra det norske luftrommet.

Mens flygemaskinen, en Boeing 737/300, gjøres startklar på Gardermoen, er det hektisk aktivitet i en ganske nøktern Moelven-brakke på gamle Fornebu. Det er her, klemt mellom den tidligere rullebanen, som akkurat i disse dager omsider er i ferd med å bli revet opp, og en uskjønn, fraflyttet Braathens-hangar, at Norwegian Air Shuttle holder til, på adressen Fornebu N 1.

På vei inn passerer vi det nye, enorme kontorpalasset til Telenor der høstsolen speiler seg i svære glassflater. Kontrasten til den ytterst lite prangende NAS-brakken er påtakelig.

Før vi stiger på, legger vi merke til Busy Bee-reklamen på en husvegg like i nærheten. Den iltre vepsen som i Braathens-tjeneste var en hyppig gjest på vestlandske flyplasser må gjerne kalles forløperen til dagens NAS. Mange av NAS' nyansatte kommer fra Busy Bee.

Vi møter selskapets informasjonssjef, Jonette Øyen med oppvekst i Bergen, som innledningsvis vil ha frem at dagens nykommer i luften satser på Norwegian som betegnelse og ikke NAS.

— Vi kvitter oss med NAS, mest fordi det likner på SAS. Blant folk ønsker vi å bli kjent som Norwegian., forklarer Øyen.

Nøktern optimisme

Det syder av aktivitet i brakkekorridorene. Telefoner kimer, unge og gamle svinser omkring med papirer. Det er to dager til take-off, men adm.dir. Stig Willassen og staben ser ut til å ha kontroll.

— Situasjonen er hektisk, men vi har veldig stor tro på at dette skal gå bra, sier Øyen.

Norwegians folk håper konkurransen i luften varer lenge.

«Når vi gjør det billigere å fly ... er det ikke rart at de andre vil konkurrere på pris. Da trenger du jo ikke fly med oss ... og kanskje noen synes det er fint hvis vi blir borte? Men hva tror du skjer med flyprisene da?» spør selskapet i lett synlige avisreklamer, vel vitende om at de har et godt kort på hånden.

Pris!

— Alle i Norwegian er bevisst på at SAS kan feie oss av banen, slik de gjorde med Color Air. Men i dag er situasjonen en annen enn for få år siden. Jeg tror ikke de vil tørre, sier Øyen.

På et lite kontor som han deler med to andre sitter administrerende direktør og legger de siste bitene i puslespillet. Her er luksus et fremmedord, ingen mahognypult og kunst på veggene. Når Willassen en sjelden gang løfter blikket fra dataskjermen ser han rett inn i en svart fjellvegg.

Willarsen har det travelt. Det er mye som står på spill. Fraværet av prangende luksus forklares slik:

— Vi er et lavprisselskap og har nøkternhet som parole. Vår filosofi er enkel og jordnær.

Skjønt: Vedtaket om å bli et eget operativt flyselskap og ikke bare en operatør for Braathens er i ferd med å sprenge provisoriet på Fornebu nord. Det som gikk for 130 ansatte, blir verre når staben utvides til 300.

Hernes flyr «Nansen» til Flesland

Dagen i dag er en festdag, men den lever ikke Norwegian lenge på. Det er hverdagens utfordringer som vil gi svar på om selskapet er liv laga. Fra brakken på Fornebu kommer ingen opplysninger om billettsalg og utsikter så langt, bortsett fra at «vi er godt fornøyd med salget».

— Dessuten har vi solgt nesten hver 4. billett på nettet, og det lover bra, sier informasjonssjefen.

— Vi har fått utrolig mye PR i denne fasen, og detter vi stor pris på. Samtidig legger det et stort forventningspress på oss. Vi har stor tro på at lavere flypriser vil bidra til at nordmenn flyr enda mer. Vi merker allerede at blir tatt på alvor, og at folk setter pris på at NAS' inntreden på det norske nettet, har ført til at SAS' monopolstilling er borte, sier Øyen.

Inntil videre skal Norwegian betjene Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger (fra 8. september), men ifølge Øyen står andre byer i kø for å bli trukket inn på rutenettet.

— Daglig har vi henvendelser fra næringslivet i andre byer som byr seg frem. I farten kommer jeg på Kristiansand, Longyearbyen og nå sist Haugesund, opplyser Øyen.

Helt opp til take-off blir både luftens og landjordens aktører kurset og drillet. I et Braathens-bygg rett rundt hjørnet får 40 nyansatte piloter den siste drill i Boeing 737/300-maskinen som Norwegian har leid inn seks av på femårskontrakt.

En av dem er Siegfried Hernes, sjefpilot og vel drillet i Boeing 737/300. Han flyr premiereturen over til Bergen ved middagstider i dag. Med Fridtjof Nansens kontrafei på haleroret.

«SONJA»: Thorstein Granhus og Tom Grønbæk gjør «Sonja Henie» klar for premieretur nordover.
FOTO: EIRIK BREKKE