Hvis hun er riktig uheldig kan hun få en liten reprimande i en sak som for mange ser tvilsom ut, men går det som vi frykter, renner det hele ut i sanden.

Prosessen med utdelingen av fredsprisen og det spillet som må ha foregått på forhånd og i ettertid med søknader om bistand til Shimon Peres Fredssenter etc. er nok gjennomgått i minste detalj av Utenriksministeren og hans stab. Og her er nok «stien» gullende ren! Hverken ambassadør eller spesialutsending Rød-Larsen kan ha hatt en finger med i spillet før avgjørelsen om «Fredsprisen» ble offentliggjort. At prispengene kom mange måneder senere, betydde nok lite for de heldige mottakerne.

Etter å han reist en del rundt i verden ser jeg for meg en norsk ambassadør i et fattig land, langt langt borte. Denne ambassadøren har arbeidet hardt for at landet skal motta norske bistandspenger for å bedre levekårene i landet. I Norge innvilger man i år 2003 gladelig søknadene om store bistandsbeløp.

Presidenten og alle hans undersåtter hyller vår Ambassadør, og en dag belønnes han med en utmerkelse fra nasjonens Snill Gutt-Stiftelse og får tittelen «Æresborger av første rang». Med utmerkelsen følger en «hemmelig» større pengesum, som det ikke er vanlig å opplyse omverdenen om.

I kjølvannet av prisutdelingen glemmer ambassadøren å informere sin arbeidsgiver om sin storslåtte gave — en gave som heller ikke blir beskattet i Norge.

Ved en skjebnens ironi kommer prisutdelingen for en dag i Norge, og det blir et ramaskrik. Vi har brudd på Tjenestemannslovens §20!!

Vil vedkommende få samme behandling som Mona Juul i en sak som ikke skiller seg spesielt fra «Fredspris-saken» i Israel?

Det tviler jeg sterkt på!

JAN M. LIND

KOPERVIK