«Vi kan ikke skru tiden tilbake,» sier han. Vi kan heller ikke skru tiden fremover, sier jeg.

Jeg skjønner ikke hvorfor man enten skal være liberal eller konservativ. Det frie menneske som ideal kan nok se mer objektivt på disse kreftene i samfunnet og i seg selv. I en tautrekking mellom blinde mennesker med stup på begge sider, kan det frie menneske hoppe inn, balansere kreftene der det trengs i håp om å spare tid og nå frem med sitt transendente budskap. Fortids— og fremtidskrefter er til stede her og nå. Vi kan leve oss inn i fortiden via blant annet bøker og kunst.

Fremtiden lever i våre drømmer, visjoner, i rea-listisk planlegging, vitenskap og igjen kunst. Fremtiden blir likevel alltid annerledes enn våre forestillinger og garantert svært forskjellig fra Iversens materialistiske univers. Jeg opplever hans medievitenskap som kun tilhørende øyeblikket og med fatal mangel på røtter. Aktiv kunst i skole og samfunn ser jeg som en viktig motkraft når de manipulerende krefter trykker på. I for eksempel et musikkstykke kan i miniatyr gi fortid og fremtid som en helhet.

Vår fragmenterte bevissthet trenger aktiv kunst for å hindre og lege den økende indre splittelse i vår tid.

Den som ikke har et perspektiv på 2000 år, lever fra hånd til munn (Goethe).

GUNNAR TUNGLAND, BERGEN