Det var den tiden det fortsatt var mulig å føre en normal samtale hva lydstyrke angikk – over bordet. Det var også den tiden man kunne forlate stedet etter en eller flere hyggelige timer – uten hodepine. Steder hvor der i dag finnes «musikk», bør globoiden være like selvfølgelig til kaffekoppen som sukkerbiten! Hvorfor skal det være slik? Hvorfor skal et voksent— og gjerne aldrende publikum påtvinges dagens smakløse og øredøvende lydkloakk – endatil når et bedre måltid skal inntas? Man kan miste appetitten av mindre!

Jeg vil tro at levende musikk fortsatt er et trekkplaster og skaper en atmosfære som også i dag vil være inntektsbringende i langt større grad enn det koster å ha det.

Det snakkes så mye i dag om å tenke nytt. Dette er å tenke nytt! Der er en generasjon i dag som ikke har opplevd dette, og der lever fortsatt en generasjon eller to som savner lyttevennlig musikk på et like lyttevennlig lydstyrkenivå. Jeg vil våge å påstå at hvis det er intensjonen at dagens ungdom mellom 15 og 30 skal være normen for den offisielle musikksmak (i den grad man kan tillate seg å kalle det musikk), må noe være riv ruskende galt et sted. Vi opplever den samme lydmessige søppeltømmingen gjennom både NRK og de andre radiostasjonene nær sagt døgnet rundt. Det ser ikke ut til at klager fra de «gamle» over 30–40 blir tatt det minste hensyn til. Dekadensen går fortsatt sin skjeve gang. Her er det smakløsheten som styrer – som innen all kunst for øvrig!

Tør noen gå mot strømmen? Jeg tror det ville blitt en sensasjon – og en lønnsom sådan. Når Herborg Kråkevik kan komme på norsktoppen med «Fola Fola Blakken» ved inngangen til et nytt årtusen, må jo noe være i gjære ...?

WILFRED HØSTELAND