Utenlandsferie medfører dessuten avtaleinngåelser som for eksempel leie av bil, kjøp av togbilletter, hotell, eller annen overnatting. Hva når problemene oppstår? Hvis leiebilselskapet ikke vil betale tilbake depositumet fordi de påstår at bilen er påført skader? Eller hvis det nyinnkjøpte fotoapparatet ikke virker?

Det lureste er å ta opp klagen umiddelbart, hvis det er anledning til det. Men noen ganger dukker problemet først opp når man er vel hjemme igjen. Språk kan også være en barriere; en ting er å skaffe seg rede på prisen, noe helt annet er å skulle argumentere på et fremmed språk for å få penger tilbake, eller for å få en feil reparert på selgers bekostning.

Som forbruker i eget hjemland har man ofte en viss idé om hvilke lover og regler som gjelder, og føler seg trygg på sine rettigheter. Vi har et apparat som passer på at alt går riktig for seg, og som bidrar til at regelverket respekteres av næringslivet. Forbrukerombudet holder et våkent øye med markedsføring, og har midler til å stoppe ulovlige tiltak. Forbrukerrådet følger med og vet å si fra når forbrukernes interesser ikke blir ivaretatt på en ordentlig måte. Forbrukerrådet gjør også en viktig jobb med å spre informasjon, i tillegg til å gi råd og veiledning i konkrete klagesaker.

Også andre europeiske land har erfart forbrukerproblemer knyttet til grenseoverskridende handel. Dette er noe av bakgrunnen for at EU-kommisjonen har lagt til rette for, og bidratt til opprettelsen av et nettverk av europeiske forbrukerkontorer. Oppstarten var i oktober 2001, og nå er det kontorer i alle EU-landene i tillegg til Norge og Island. Disse kontorene, såkalte Clearing House, skal bistå forbrukerne konkret i klagesaker knyttet til andre EØS-land. I Norge er det Forbrukerrådet som ivaretar denne funksjonen. Det betyr at norske forbrukere har fått et sted å henvende seg for å få hjelp til å løse tvister der motparten befinner seg i et annet europeisk land. Kontoret er behjelpelig med å gi råd, oversette dokumenter og oversende klagen til kontoret i det landet selgeren befinner seg. Der sendes saken videre til rette klageinstans.

Ved utløpet av pilotfasen i vår hadde Forbrukerrådet hatt over 100 saker under denne ordningen. Det var saker knyttet til nesten alle de europeiske landene, men flest saker knyttet til Spania, Sverige, Tyskland, Danmark, England og Hellas. Dette gjenspeiler nok mest hvilke land norske forbrukere ferierer og handler i. I mange saker kunne Forbrukerrådet gi råd og veiledning, mens andre saker ble behandlet og oversendt til kolleger i andre land. På denne måten har mange saker, som ellers ville forblitt uløste, funnet sin løsning. Hva det klages på varierer, men i tillegg til problemer med bilkjøp og momsrefusjon, er pakkereiser, flybilletter, «timeshare» og leie av sommerhus områder som går igjen.

Selv om pilotfasen er avsluttet og nettverket godt etablert, er det mye som gjenstår. Det er for eksempel ikke alltid at det finnes et klageorgan i det aktuelle landet. Men Barne— og familiedepartementet vil sammen med Forbrukerrådet delta aktivt i videreutviklingen av dette tilbudet. Å ivareta norske forbrukeres interesser handler ikke lenger bare om å jobbe nasjonalt - vi må i stadig større grad bidra til en styrking av forbrukerinteressene i andre land norske forbrukere ferdes i - det være seg på ferie eller på nettet.

Barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF)