Den ene av kvinnene har tydeligvis fått ett barn med en dansk mann. Videre meldes det at barnets mor er lesbisk og at befruktningen har foregått ved inseminering. De to siste opplysningene er langt på vei irrelevante. For det første; forplantning mellom to mennesker av samme kjønn eksisterer ikke i noen kjent naturlig form (eller ikke-naturlig form). En unødig saksopplysning fra min side kanskje, men jeg tar den med ettersom det i resten artikkelen kan virke som om de to kvinnene mener de har fått barn sammen. For det andre; hva må vi med den meget intime opplysning om hvordan farens sæd er kommet inn i morens underliv? Den jevne mor og far forteller da ikke Bergens Tidendes lesere hvilken stilling som ble benyttet da barna deres ble unnfanget. Poenget er at barnets far alltid gir barnet en stor del av sin identitet, og at dette alltid skjer totalt uavhengig av hvilken intimitet som har funnet sted mellom barnets mor og far.

Artikkelen gir det inntrykk at moren bevisst har valgt en løsning der barnet utestenges for alle muligheter til sosial kontakt med sin biologiske/ekte/naturlige far. Som om ikke dette var grovt nok skal barnet bevisst også fratas et viktig aspekt ved sin egen identitet ved at faren er anonym. Herved fratas barnet en dimensjon i sitt liv og blir bevisst diskriminert i forhold til de fleste andre barn.

Underveis kommer den særdeles billige konklusjonen: De som er motstander av ovennevnte løsning er full av fordommer. Det er å håpe at flere mennesker står frem og tar avstand fra ulike typer urett som direkte og indirekte seksuelt misbruk av barn, diskriminering av homoseksuelle samt diskriminering av barn, for å nevne noen eksempler. Dette til tross for at man da risikerer å bli karakterisert som fordomsfull.

Artikkelen kaller på en debatt om hvilken rett voksne mennesker har til å definere sin egen moral, i de tilfeller hvor de som må betale regningen ikke har noen mulighet for innsigelser.

ØYVIND GAUSVIK, NEDERLAND