Viser til leserinnlegg mandag 22.09.2003 av Øyvind Gausvik. Han kritiserte en BT-artikkel om lesbiske og befruktning (BT 27.07.03). Men at paret er lesbisk, synes Gausvik er helt irrelevant.

Han refererer til den anonyme sæddonoren som «en dansk mann», og mener tydeligvis at biologi er det viktigste for tilhørighet og identitet. Til tross for at mange opplever biologi som viktig, må jo de foreldrene man faktisk vokser opp med, være enda viktigere.

Om dette er to mødre, to fedre, en mor og en far, en forelder, en besteforelder, fosterforeldre eller annet, spiller ingen rolle så lenge barnet får vokse opp i et miljø preget av kjærlighet, toleranse og trygghet.

All forskning som er gjort på området, viser at barn av homofile ikke er utsatt for mer mobbing eller andre sosiale problemer enn andre barn. Det er mange grupper vi personlig er skeptisk til at skal få lov til å få barn. En av disse er konservative kristne.

Hvis disse barna blir oppdratt etter foreldrenes strenge moralske krav, er det ikke mange avvik fra den smale sti som blir akseptert. Men man kan ikke kontrollere hvem som skal få barn.

Like lite som Valgerd og co. kan legge seg opp i at homofile ønsker å reprodusere seg, kan heller ikke vi nekte de kristen-konservative barn. Barnets ve og vel må være i fokus, og derfor sier vi ja til stebarnsadopsjon for homofile (i praksis).

KATHRINE BRUFLOT OG MARIT VAULA RASMUSSEN,

BERGEN