Av Aina Thoresen

Jeg har for lengst gått grundig lei av all denne perspektivløse skrivingen, basert på en vestlig egosentrisme som tar utgangspunkt i at vi stort sett velfødde mennesker som lever i den vestlige kulturkretsen, er de som teller her i verden.

Nå har BT hatt en hel spesialavis foruten artikkel på artikkel på artikkel om en begivenhet historikeren Hans Fredrik Dahl ikke kan se noe spesielt skjellsettende i, bortsett fra at sammenrasingen av the Twin Towers satte i gang en masse emosjoner, spesielt i USA, som mediene pisker opp under så godt de kan.

Hundretusenvis av mennesker dør hvert år under de mest tragiske og brutale omstendigheter. Bare for å ta et bitte lite eksempel: I mars 1988 gikk Saddam Hussein til gassangrep mot den kurdiske byen Halabjah som da hadde rundt 45.000 innbyggere. Ifølge menneskerettsrapporter døde mellom 3500 og 5000 sivile mennesker bare i dette største av Saddam Husseins rundt 40 forskjellige gassangrep mot kurdisk befolkning.

Tragedien i Halabjah skal være det største gassangrep noen gang foretatt mot en sivil befolkning. Sånn sett var hendelsen spektakulær nok og av en viss historisk dimensjon, men jeg regner like fullt med at BT sikkert har brukt 5000 ganger mer trykksverte på flykrasjene i New York enn på utslippet av Saddam Husseins grufulle cocktail av sennepsgass og ulike nervegasser som Sarin, Tabun og VX. Den ble nemlig ikke servert til like verdifulle og betydningsfulle mennesker som newyorkerne, og oss alle sammen i Vesten.

Vanvittig mange mennesker, og ikke minst barn, dør av sult, forurenset vann, malaria, AIDS, foruten mange andre sykdommer som vi har midler til å bekjempe. Problemet er imidlertid at det ikke er de rette menneskene som dør på denne måten. Derfor blir det helle ikke satset store pengene på å utvikle f.eks. et godt botemiddel mot malaria. De som virkelig har behov for slik medisin, er nemlig ikke betalingsdyktige, og derfor uinteressante for de store, internasjonale medisinprodusentene.

Derfor vil folk i visse deler av verden fortsette å dø, nærmest som fluer.

Mens Bergens Tidende først og fremst vil holde fokus på en, i global og historisk sammenheng, relativt avgrenset katastrofe i New York 11. september.

Og så skal vi vel få nye helsider om terrorangrep som palestinere foretar mot israelere. Jeg vet at på et års tid har det vært rundt 30 slike angrep i Israel og på Vestbredden, men det blir lite mot de langt over 200 selvmordsangrepene som tamiler de siste årene har gjort mot singalesere i et langt mer brutalt oppgjør på Sri Lanka. Når leste vi om dem i Bergens Tidende? Nesten aldri, fordi det her dreier seg om mennesker og samfunn av langt mindre verdi. Jeg begynner å bli så forferdelig trøtt av denne trangsyntheten i norske medier. Den fører til at vi får trykket 11. september ned gjennom halsen, om att og om att, nesten hvor vi enn snur oss.