Av Frank van Betten,legevaktsjef

Disse problemene hadde vi signalisert i våre årsmeldinger i god tid før de inntraff. Det var heller ikke slik at sykebesøksordningen, slik den fungerte før omorganiseringen, var et godt fungerende alternativ. Mange leger hadde fått fritak, oppmøte var meget dårlig. for eksempel en natt sommeren 1997 skjedde det at det kun var én legestudent på Bergen Legevakt på vakt for hele byen. Ingen sykebesøkslege hadde møtt opp.

Det er derfor ikke rettferdig å si at politikere vedtok å omorganisere legevakttjenesten i Bergen. Valget stod mellom omorganiseringen eller en skrantende sykebesøkstjeneste som i hvert fall ikke kunne ta unna de pasientene som Legevaktens fast ansatte leger tidligere hadde behandlet. I verste fall hadde mange pasienter stått uten tilbud i det hele tatt. Etter noen måneders drift gikk politikerne inn for at tre leger, i tillegg til dem som jobbet på Legevakten, skulle gjenoppta sykebesøkskjøringen. Administrasjonen forhandlet frem en avtale om fastlønnsgodtgjørelse for denne tjenesten, men den ble avvist av Kommunenes Sentralforbund. Grunnen til det var at man ønsket å forholde seg til det eksisterende avtaleverket slik at kommunene i Norge ikke skulle utkonkurrere hverandre ved å tilby høyere lønn. Sykebesøkstjenesten er et problem i hele landet og har medført at flere kommuner har etablert et interkommunalt legevaktsamarbeid. I Norge har antallet sykebesøk på 3–4 år gått ned fra ca. 600.000 til ca. 200.000. Dette er altså ikke et problem som er spesielt for Bergen by .

Bergen Legevakt, ved lege Knut Steen, har etter omorganiseringen i 1998 selv tatt initiativ til å få på beina en egen sykebesøksordning/bakvakt for sykehjemmene. Skriftlig forslag ble fremmet og det ble holdt et møte hvor alle tilsynsleger i Bergen ble invitert. Reaksjonen blant tilsynslegene var, slik jeg har forstått det, ikke negativt men legeforeningen satte seg på bakbeina. Man mente at slike henvendelser burde gå via den ordinære legevaktsordningen. Senest 25. april d.å. har Bergen Legevakt avholdt møte med pleie— og omsorgssjefene i bydelene hvor problemene med tilsynslegetjenesten og sykebesøk ble diskutert. Formålet med møtet var bl.a. å finne frem til et godt og hensiktsmessig samarbeid som taklet noen av de problemene og utfordringene vi står overfor. Jeg mener derfor at det er for enkelt å hevde at Bergen Legevakt og Bergen kommune ikke jobber systematisk med saken. Det er heller ikke slik at pasienter har dødd i køen på Legevakten. Dårlige pasienter og bårepasienter blir faktisk prioritert foran andre. Jeg vil oppfordre de som er kommet med slike påstander til å dokumentere disse.

Vi kan også nevne at det etter omorganiseringen ble opprettet en sykebesøksordning i privat regi. Pasienter som ønsket sykebesøk måtte da betale mellom 500–700 kroner. Ordningen ble lagt ned fordi pågangen var minimal.

Undertegnede har bedt alle som har noe å klage over til å sende slike klager skriftlig. Pasienter eller pårørende som har problemer med å formulere en skriftlig klage oppfordres til å ta kontakt med Pasientombudet eller Fylkeslegen i Hordaland. Jeg har stått frem i mediene og oppfordret byens befolkning hvis man føler behov for det. I løpet av det siste året har jeg ennå ikke fått en eneste klage pga. manglende sykebesøk. Fra sykehjemmene har vi fått en del muntlige tilbakemeldinger men det har vi som sagt begynt å jobbe med. Klager til Fylkeslegen eller Statens Helsetilsyn kommer gjerne tilbake med melding om at man «ikke kan se at behandlende lege har gjort noe som er medisinsk-faglig uforsvarlig». Klager man til undertegnede, så kan jeg ta det opp med den enkelte lege på en mer uformell måte og be om at man også tar menneskelige hensyn. Samt prøver vi å følge opp den enkelte lege i fremtiden. Vi har faktisk nektet noen leger å fortsette i legevaktsordningen pga. ulike samarbeidsproblemer. Jeg vil på det sterkeste avkrefte at det finnes en hemmelig agenda eller at legevaktsordningen er en «hemmelig tjeneste». Som vist ovenfor er kvalitetssikring av våre tjenester noe vi prioriterer høyt. Alle pasienter som klager får behandlet sin sak på en forsvarlig måte. Forutsetningen blir selvsagt at man klager til dem som har ansvaret, nemlig undertegnede eller administrasjonen i Bergen kommune.

Jeg må innrømme at jeg som legevaktsjef av og til sitter i en forferdelig knipe. Ting var så mye enklere når vi kun hadde fast ansatte leger. Bergen Legevakt har driftsansvar for legevaktsordningen slik den er pr. i dag men liten mulighet til å influere på den enkelte legens oppførsel. Ved manglende oppmøte av 1 av 2 vaktlegene på nattestid har jeg ingen mulighet til å beordre en annen lege på jobb. Etter omorganiseringen jobber vaktlegene som selvstendig næringsdrivende og har et selvstendig ansvar for den vurderingen de gjør. Den nye helsepersonelloven (tidligere Legeloven) og Rikstrygdeverkets forskrifter, som styrer vaktlegenes legevaktvirksomhet, forutsetter at legene bruker skjønn i det enkelte tilfelle. Eventuelle klagesaker til Fylkeslegen eller Helsetilsynet tar lang tid før de er behandlet i systemet og hjelper lite når den enkelte pasient føler seg tråkket på eller neglisjert av helsepersonell. Jeg står igjen som pasientenes og de øvrige ansattes klagemur uten noe særlig mulighet til å endre på situasjonen. Når det er sagt, så vil jeg gjerne påpeke at mange vaktleger gjør en utmerket jobb og innvilger sykebesøk når det er nødvendig og ønskelig. Her er det nok snakk om enkelttilfeller hvor noen få leger har utvist manglende skjønn.

Vi kan gjerne være enig om at det kjøres for lite sykebesøk i Bergen, især til alvorlig syke og døende pasienter. Byrådsavdelingen for Helse og Sosial skal sette ned en arbeidsgruppe som vil komme med forslag om hvordan dette problemet skal løses. Tilsynslegetjenesten på sykehjemmene og legevaktsordningen skal gjennomgås. Ikke minst for sykehjemmene og alvorlig syke og terminale pasienter må det finnes en løsning som er akseptabel for alle involverte.