— Vi har ingen data på at vi er flinkere til redde liv på Haukeland sykehus enn ved sykehusene på Voss og Stord, sier Guttorm Brattebø.

Han er seksjonsoverlege i akuttmedisin ved Haukeland universitetssykehus og har også det medisinske ansvaret for luftambulansen i Hordaland og ambulansetjenesten i Helse Bergen.

— Vi burde hatt dokumentasjon på at akuttbehandlingen vil bli bedre før vi vedtar en så drastisk rasjonalisering som det ledelsen i Helse Vest nå foreslår. Det har vi ikke. At behandlingen blir billigere, er ikke noe holdbart argument, mener Brattebø.

Assisterende direktør i Helse Vest, Helge Bryne, sier til BT at det er meningen at kvaliteten på akuttilbudet skal bli bedre om ressursene blir omdisponert.

Bedre veier

Han peker på at veiene på Vestlandet de siste årene er blitt forbedret og ombygd slik at det går mye raskere å kjøre fra Voss til Bergen og fra Stord til Haugesund enn hva var tilfelle for noen år siden.

— Ved enkelte av de små sykehusene er det så få øyeblikkelig hjelp-innleggelser at det er vanskelig å få ansatt kirurger og opprettholde kompetansen over en lengre periode. Vi ser også at det internasjonalt er en trend for at akuttberedskapen blir mer og mer sentralisert. Denne trenden må vi også følge, sier direktøren.

Men seksjonsoverlege Brattebø kjøper ikke disse argumentene.

— I livstruende situasjoner er ofte den første halvtimen avgjørende for om liv kan reddes. Det krever ikke avansert spesialisert kirurgi for å stoppe en livstruende blødning. Derfor er det avgjørende at vi raskt kan stabilisere pasienten slik at vi eventuelt kan overføre ham til et annet sykehus for videre behandling, sier han.

Brattebø peker også på at i Skottland har man gått motsatt vei.

— Der er akuttberedskapen opprettholdt på lokalsykehusene med svært gode resultater.

Seksjonsoverlegen understreker at man ikke kan dokumentere at pasienter er blitt reddet fordi de ble kjørt til Haukeland.

— Men vi vet vi har mistet pasienter fordi transporten har tatt for lang tid.

- Begynner i feil ende

Brattebø får støtte for sine synspunkter av Mats Gilbert. Han er professor i akutt medisin ved Universitetet i Tromsø og faglig ansvarlig for akuttbehandlingen ved Universitetssykehuset i Tromsø.

— Hvis Helse Vest vil sentralisere akuttberedskapen, begynner de i feil ende. Det er forutsetning at både ambulansetjenesten og kommunehelsetjenesten må rustes opp først. En slik opprusting vil ta flere år, sier Gilbert.

Han forteller at liknende planer foreligger også i Helse Nord.

— Men i Nord-Norge virker det som man vil bruke lengre tid på samle erfaringer før beslutningen blir tatt.

Kan ikke drives lønnsomt

Gilbert var ansvarlig for motmeldingen som helsepersonell skrev før sykehusreformen ble vedtatt. Han mener det er meningsløst å argumentere for at akuttberedskap må drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og gjøres mer lønnsomt.

— Ingen spør hva det koster å ha akuttberedskap innen politiet og brannvesen. Det er en grunnleggende samfunnsoppgave som det ikke settes prislapp på. Det er også meningsløst å forlange at akuttmedisinsk beredskap skal drives lønnsomt. Det er en del av velferdsstatens grunnleggende oppgaver og kan aldri drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, sier han.

Det krever ikke avansert spesialisert kirurgi for å stoppe en livstruende blødning. Derfor er det avgjørende at vi raskt kan stabilisere pasienten slik at vi eventuelt kan overføre ham til et annet sykehus for videre behandling, sier han.

Brattebø peker også på at i Skottland har man gått motsatt vei.

— Der er akuttberedskapen opprettholdt på lokalsykehusene med svært gode resultater.

Seksjonsoverlegen understreker at man ikke kan dokumentere at pasienter er blitt reddet fordi de ble kjørt til Haukeland.