Han skriver der at folk flest er lite opptatt av den konstitusjonelle katastrofen EØS-avtalen er. Folks manglende engasjement er et sentralt punkt når en snakker om EØS-avtalens — og ikke minst EUs - demokratiske underskudd.

Vi ser i land etter land at ekstremhøyre vinner frem i Europa, sist ute var Frankrike. Det blir selvsagt for lett å finne é enkeltforklaring på denne skremmende tendensen, men flere kommentatorer har pekt på at mange av stemmene er protester mot det politiske etablissementet. Og det er ikke helt uten grunn at mange europeere føler at politikk er blitt meningsløst. For EU-systemet bidrar til at makten flyttes langt vekk fra folk, og lokalpolitikere er maktesløse dersom de prøver å løse viktige

samfunnsproblemer - fordi de er vingeklippet av EU. Makten som fjernes fra lokaldemokratiet forsvinner ikke bare til Brussel - det er gjengs holdning innenfor EU at mange økonomiske spørsmål ikke handler om politikk, men bør overlates til markedet. En tragisk konsekvens av dette er at folks apati fører til vekst for ekstreme populistpartier, som også spiller på rasisme.

Denne tendensen har hittil vært tydeligst på kontinentet, men vi ser den her hjemme også, delvis som en konsekvens av EØS-avtalen.

Stortingsmeldingen skisserer ifølge Kobbeltveit to alternativ for Norges fremtidige forhold til EU: reforhandling av EØS-avtalen, eller å vente med dette. Tja-regjeringen har med andre ord ikke vært særlig nytenkende, men det overrasker vel neppe noen. For tiden forhandler en rekke tidligere østblokkland om EU-medlemskap. EU har lovet svært mye, men så langt gjort svært lite som gagner disse landene, og skepsisen mot å bli med i en ny

union vokser i befolkningen i de fleste av landene. Norge bør stille seg solidarisk med disse landene, si opp EØS-avtalen og ta initiativet til reforhandling av en ny handelsavtale som bygger på likeverd og samarbeid mellom demokratier - ikke EUs udemokratiske overstatlighet.

Av Tor-Espen Stenerud, leder i Bergen Ungdom mot EU