Få har satt sitt stempel like ettertrykkelig på en uttrykksform som Gary Larson. Amerikaneren revolusjonerte vitsetegningen med sine bisarre innfall og enorme fantasi, og siden han la ned pennen har ikke sjangeren vært den samme. Men Dan Piraro er en av dem som trives best i Larsons lange skygge med sin «Bizarro!», som har vært syndikalisert siden 1985 og gått som biserie i «Larsons gale verden» siden 1994.

Piraros humor er mer verbal enn Larsons, men det er ingen tvil om at de opererer i samme surrealistiske virkelighet. Innimellom tråkker Piraro i vel oppgåtte spor, som da han gjør et poeng av hvor like pingviner ser ut, men i hovedsak klarer han unngå plagiat-stempelet. Han er dessuten en mer forseggjort tegner, noe som er med på å gjøre ham til en verdig erstatning for alle med Larson-abstinens. Pluss også for et lekkert album på 64 sider, et format jeg håper vi får se flere serier i.

ANMELDT AV

ØYVIND HOLEN