Men det var noen år får Lars Sponheim selv var blitt statsråd og sjef. Nå er Lars sjef og sjefer i vei. Først var det bøndene som fikk gjennom, blant dem hersket det en sutrekultur. Det var flere Røkker landet trengte. Nordmenn som dro til Sverige for å handle billig kjøtt og alkohol, ble kalt for "harry". Etter dette gigantiske reklamefremstøtet for svensk detaljhandel i grensetraktene, ville Sponheim åpenbart også støtte kjøpmenn på vår side av grensen. For å styrke bankkontoen til én av dem, valgte han å fremstå som skinkeekspert. Bedre enn noen skuespiller, "reklamerte" Sponheim for Rimi-Hagens skinker. Dessuten gjorde han det gratis.

Nå er det folk i distriktene som er gjenstand for Sponheims sjefsinnsikt og dyptpløyende samfunnsanalyser. Distriktsproblemene skyldes at befolkningen i distriktene syter for mye. For, forklarer Venstres guru: når folk syter, så tar ungdommen dette som et signal om at alt ikke er bare bra i distriktene, derfor velger ungdommen å reise fra distrikts-Norge. Så om bare folk i distriktene sluttet å klage, så vil ungdommen der forstå at egentlig så har man det svært godt i Distrikts-Norge — og bli. Ungdommens egne erfaringer som "ungdom i Distrikts-Norge", er ikke med i Sponheims analyse.

Slik taler en ekte Venstre-sjef: Om dere i distriktene bare holder kjeft, så vil ikke problemene oppstå. Om dere bare holder kjeft så vil problemene bli borte (i det minste for Sponheim og regjeringen). Og om dere bare holder kjeft lenge nok, vil også dere være borte - i hvert fall fra Distrikts-Norge.

ODD E. RAMBØL