Av Audhild Tveiterås,

leder av seksjon videregående opplæring,

Utdanningsforbundet Hordaland

Hvorfor er Anders Petersen likevel arbeidsledig lektor? Det er tragisk både for ham selv og for fylkeskommunen som skal legge til rette for fremtidens kunnskapssamfunn. I debattinnlegg i BT, 6. oktober kommer han med noen angrep mot Utdanningsforbundet som vi ønsker å svare på, da det inneholder flere misforståelser.

Først må jeg få si at Utdanningsforbundet har som ett av sine viktigste prinsipper at pedagogisk personale skal ha både faglig og pedagogisk formell kompetanse for å bli tilsatt. Det er faktisk også et krav for i det hele tatt å bli medlem av forbundet.

Det er riktig at skolepakke 2-avtalen «frigjorde» flere lærerårsverk. Dette var gjort for å demme opp mot den kommende lærermangelen, som var godt dokumentert, på bakgrunn av elevtallsøkning, lærernes alderssammensetning og manglende rekruttering til lærerutdanningene. Hvorfor ser vi likevel ikke noe til lærermangelen foreløpig? Tvert imot har vi arbeidsledige lærere, og i videregående skole i Hordaland sier de opp tilsatte lærere. Det må være helt klart at dette ikke skyldes skolepakkene, men politisk vedtatte budsjettinnstramninger. Har Anders Petersen regnet på hvor mange lærerårsverk som er blitt frigjort ved kutt i lærertimetall på budsjettene i Hordaland? 2002: 8 mill. (16 årsverk), 2003: 12 mill. (32 årsverk), 2004— forslaget : 20 mill. (40 årsverk). Effekten av skolepakke 2 utgjør mindre enn dette. Økningen av elever, samt avgang av eldre lærere ville mer enn spist opp effekten av skolepakken.

Lærernes yrkesstolthet har Utdanningsforbundet kontinuerlig fokus på. Vi er ikke stolt over at avtalen førte til at lærerne har fått større arbeidspress. Men de har ikke i prinsippet fått lengre arbeidstid. Det er en omfordeling av arbeidsoppgavene innenfor årsverket. Hver lærer skal undervise flere timer, og bruke mindre tid til fast møtevirksomhet. Endringen er en effektivisering av arbeidstiden, hvilket ikke er uvanlig at fagforbund gjør avtaler om, som regel uten at de får mer lønn for det. Det er også en misforståelse at dette ville lette trykket på fylkesøkonomien, for innsparingene skulle i sin helhet brukes til å øke lærernes lønn. Lønnsøkningen har i seg selv gitt lærerne høyere status, og dermed styrket yrkesstoltheten.

Jeg må få rydde opp i en alvorlig misforståelse i Petersens debattinnlegg. Han viser til nye bestemmelser som sier at ved tilsetting, skal de som har vært ansatt i fylket gå foran andre, uavhengig av konkurrenter sin ansiennitet. Påstanden er feil, og skyldes sannsynligvis en misforståelse, en sammenblanding med reglene ved overtallighet og oppsigelser. Det er nemlig slik at ved overtallighet ved en skole, har arbeidsgiver plikt til å skaffe egnet arbeid ved annen skole i fylkeskommunen, der det måtte være ledige stillinger. I slike tilfeller vil lærere fra andre fylker ikke komme i betraktning fordi det faktisk ikke er ledig stilling å tilby utenforstående. Det hender at stillinger først lyses ut med forbehold om intern overtallighet i fylket. Dette kan selvsagt lett misforstås av andre.

Ingen vil bli fast tilsatt hvis de ikke fyller både faglige krav og krav til pedagogikk (unntak i Oppl.loven for yrkesfag).

Ingen ufaglærte vil bli tilsatt midlertidig hvis der er kvalifiserte søkere.

Ingen vil bli omplassert til annen skole hvis de ikke har kompetansen i orden.

Jeg håper at jeg har fått frem at Utdanningsforbundet fullt ut støtter Petersens krav om kvalitet i skolen.