Nå ser jeg på nettsiden til Statens lånekasse at fastrenten er kommet ned på 5,9 prosent med bindingstid på 3 år. Dette skjer ifra 1. april. Den flytende renten vil fortsatt være på rundt 8 prosent. Informasjonen om en nedgang i renten har vært liten. Når en ser at det var kun 11.000 som bandt renten 1. januar av 700.000 kunder, virker det som om Lånekassen ikke er særlig villig til at flest mulig skal få sjansen til å binde renten. Et statlig organ som dette burde vært mye mer på banen med god informasjon om utviklingen i markedet, og ikke la dette være en sak for den enkelte kunde å holde seg oppdatert om. Det er faktisk ikke alle som har tilgang på internett i dag.

Så hva er det som gjør at Lånekassen må operere som en vanlig bank? Jeg trodde at dette var en bank for studenter, og at intensjonen var å gi ungdom som var villig til å ta en utdanning en hjelp på veien til et yrke. Realiteten er en helt annen. Etter endt utdanning kommer en saftig regning. Noe som kan være vanskelig for enhver i etableringsfasen å håndtere. Det at Lånekassen har utestående 66 milliarder skulle si litt om problemene som folk har for med å betale tilbake.

Og vanskeligere vil dette bli. Med en økende arbeidsledighet og nedgang i norsk industri ser fremtiden mørk ut. Det kan ikke være særlig motiverende for dagens ungdom å satse på en utdanning når prisen for denne utdanningen er ganske høy.

Det skulle jo være til landets beste å ha et høyt kompetansenivå. Et nivå som en kun når gjennom utdanning. Jeg tror at vi vil se en nedgang i ungdom som er villig til å satse på en lengre utdanning slik som Lånekassen fungerer i dag. Det koster for mye.

Etter min mening burde Lånekassen fungere slik at den gikk i balanse. Den skulle få dekket sine utgifter, men ikke noe mer. Å la markedet styre denne renten er ikke et tiltak som kommer ungdommen til gode.

INGEMUND HOLEN, FRUSTRERT EKS-STUDENT