I VÅR BLE jeg kontaktet av ledelsen i Bergen Vitensenter med spørsmål om jeg kunne være interessert i å delta i en ressursgruppe, der en skulle være idéleverandør for oppbyggingen av et vitensenter i byen vår. Bakgrunnen for å henvende seg til meg, var at jeg har undervist i realfagene matematikk, fysikk og teknologi i videregående skole gjennom mange år. Når man får en slik henvendelse, vegrer en seg gjerne og lurer på: Hva kan nå jeg med min erfaring bidra med i en slik arbeidsgruppe? Og er det ikke bedre å satse på unge mennesker fremfor en pensjonert lærer? Men da jeg fikk tenkt meg om, kom jeg frem til at kanskje en lærer med 40 års undervisningserfaring kan bidra med mange positive innspill, og særlig fordi en i sitt yrke er vant med å tenke pedagogikk. Slik sett var nå kanskje ikke en oldtimer så gale likevel.

Jeg svarte altså ja på henvendelsen, og det har jeg ikke angret på. Nå får jeg være med på utformingen av et vitensenter i byen vår, og det i den solide gamle fengselsbygningen. For et spennende prosjekt! Her skal vi i løpet av et par år bygge opp et senter der interaktive prosjekter står i sentrum. Her skal de besøkende forhåpentlig finne mye av interesse, gjenstander som de kan føle på og artige ting de kan undres over. Senteret vil bli bygd opp slik at det vil være aktiviteter for besøkende i alle aldre, fra smårollinger i barnehage til besteforeldre i voksen alder.

ET VITENSENTER er et populærvitenskapelig opplevelsessenter for naturvitenskap og teknologi, hvor besøkende i alle aldre lærer å eksperimentere med modeller i en utstilling. I et slikt senter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet. Hovedpoenget er at alle besøkende blir stimulert til læring og motivert til videre utforsking av fenomenene ved selv å delta i utviklingsprosessen.

Et vitensenter er bygd opp rundt utstillinger med vekt på interaktivitet og retter seg mot mennesket som tenkende og skapende, i stedet for bare passivt og forbrukende. Et vitensenter baserer seg på menneskets naturlige behov for å bruke sine sanser til å utforske sine omgivelser ved berøring og aktiv deltakelse, og skal vise hvor spennende vitenskapelig forskning og teknologisk utviklingsarbeid er. På den måten vil et vitensenter bli et sted for aktiv søken etter kunnskap, og derved skape behov for enda mer kunnskap.

Et vitensenter vil på det viset kunne bidra effektivt med å få flere ungdommer til å velge en teknisk/naturvitenskapelig utdanning. Dessuten vil det også kunne motivere flere jenter til å velge en utdanning innen realfag.

Bergen Vitensenter vil bli utformet slik at det passer spesielt godt for de unge. Noen av utstillingene vil bli lagt opp slik at de passer særlig godt for barn i førskolealder, andre utstillinger vil passe best for elever på grunnskolenivå, mens de mer avanserte oppsettene vil være tilpasset elever i videregående skole. Det legges opp til besøk av skoleklasser, fra de laveste til de høyeste trinn i undervisningskjeden. Håpet er at klasser fra hele byen og fra områdene omkring vil strømme til i stort antall.

Det er en forutsetning at senteret skal kunne bistå lærere fra hele skoleverket med kurs, foredrag og konferanser. Her vil dyktige og erfarne forelesere ta grundig for seg de faglig-pedagogiske problemer som knytter seg til det å undervise i de ulike emnene som er presentert i utstillingene på senteret. Slik vil senteret sikre seg at lærerne får et solid faglig grunnlag, som gjør at de er på trygg grunn når de skal orientere sine klasser om de problemstillinger elevene vil bli opptatt med når de kommer til omvisning på vitensenteret.

Mange av kursene på senteret vil være lagt opp spesielt for lærere som underviser i realfaglige emner, og tilby dem solid orientering om den siste utviklingen innen fagene biologi, fysikk, kjemi og teknologi.

Aktivitetene på vitensenteret vil være bygget opp omkring varierte utstillinger med stor spennvidde. Senteret vil derved fungere som et supplement til skolens undervisningstilbud og være en del av grunnlaget for læring og utdanning innen naturvitenskapelige og teknologiske fag over en bred skala.

REKRUTTERINGEN av realfagslærere i norsk skole har sunket dramatisk de siste årene. Her kan nevnes at det for faget fysikk trengs en årlig tilførsel av 25-30 nye lektorer, mens bare en håndfull studenter med fysikk som fag har tatt en pedagogisk utdanning hvert av de siste årene. Omtrent tilsvarende tall finner en for fagene matematikk og kjemi. Når så gjennomsnittsalderen på realfagslærerne i Norge er ca. 53 år, blir det viktig å øke tilførselen av kvalifiserte realfagslærere i årene fremover for å kunne opprettholde kvaliteten innen realfagene.

Også elevene i videregående skole svikter realfagene. Stadig flere av dem vegrer seg for å lese realfag, trolig fordi kravene som stilles til faglig fordypning i disse fagene er større enn i mange andre fag. Arbeidsmengden for elevene blir for stor, og med det store spekter av andre fag som elevene tilbys i videregående skole, kommer realfagene ofte langt nede på elevenes valgliste.

Som vi ser, svikter rekrutteringen til realfag både på lærersiden og på elevsiden. Og særlig bekymringsfullt er det at elevene svikter: Uten nok realfagselever blir det heller ikke nok realfagsstudenter ved universitet og høgskole. Dermed svikter også utdanningen av lærere til videregående skole. Vi er inne i en ond sirkel.

Denne rekrutteringssvikten vekker bekymring både hos myndigheter og næringsliv. I et moderne samfunn baserer en seg jo stadig mer på kunnskap innen realfagene, og problemene med å få dekket samfunnets fremtidige kunnskapsbehov innen disse fagene vil bare øke.

FORSKNING knyttet til vitensentrene i Sverige har vist at disse sentrene har bidradd til økt interesse og motivasjon hos unge mennesker, slik at stadig flere unge velger utdanning innen realfag. I Sverige er det bygd opp mange vitensentre i løpet av det siste tiår. I denne perioden har andelen av elever som velger realfag i svensk skole økt vesentlig, mens andelen i norsk videregående skole har sunket dramatisk i samme periode.

Videre viser det seg at aktiv bruk av vitensentrene i Sverige har ført til at stadig flere jenter velger en utdanning innen realfagene. Sett i lys av dette burde det være klart at et vitensenter i Norges nest største by bør være av den største betydning for å øke ungdommens interesse for realfag. Vitensenteret i Bergen kan bli det nye realfagsrommet som ungdommen og skolene trenger, for å skape undring, interesse og kunnskap i søkende ungdomssinn. Og når gnisten for realfag først er tent hos de unge, er det ganske stor sannsynlighet for at de senere i livet vil velge en naturvitenskapelig eller teknologisk utdanningsvei.

Derfor er det så viktig at våre politiske myndigheter ser den store verdien i å etablere et egenartet vitensenter i byen vår. Her kan man blant annet satse på solid presentasjon av byens og hele vestlandsregionens kunnskapsbaserte industri, og få ungdommen til å forstå at samfunnet trenger dem.

Så er det bare å håpe at Bergen Vitensenter står fullt utbygget om noen år, og at folk fra hele vestlandsregionen forstår å sette pris på denne nyskapningen i kulturbyen Bergen!