JENTENE FORLATER Bygdenorge. Guttene sitter igjen. Det skal Ungkarsfestivalen i Suldal gjøre noe med. Forrige helg strømmet 2400 sjeler til Suldal for å finne kjærligheten. Feste. Drikke. Råne. Råkline. Kappes i kvinnfolkbæring. Gjørmebryte i Guds drakt. Ungkarsfestivalen inneholder alt som får indremisjonsmedlemmer til å rykke i overleppen og folde hendene i avmakt, mens festivalfolket slipper latteren løs.

LEIROMRÅDET er et gjørmehull av regn og trailerhjul, men jentene vakler rundt i platåsko med og uten stringtrusen over bukselinningen. Fra campingstolene utenfor bussen «Ringruten» sonderer fem ungkarer fra Sauda terrenget. De er 40 kondomer, 14 kasser øl og x antall brennevin fra klimaks. Klok av erfaring har de skaffet seg returrett på kondomene.

— Kvinnfolk er jævlig oppskrytt. Den første helgen er det greitt, siden blir det ille, mener Jan Reidar Baaserud (38).

Jan Reidar burde vite hva han snakker om. I motsetning til kameratene har han vært gift noen ganger.

— Når jeg har sett meg ut et kvinnfolk, kommer det alltid en jævel før meg, klager Ole Morten Wiland (42).

— Når du kjøper en bil har du klagefrist. Det burde det vært på kvinnfolk òg, konkluderer han.

UNGKARSTILVÆRELSEN har imidlertid sine fordeler. - Særlig i det daglige. Det er ingen som ber oss ta ned beina fra bordet. Men kos og varme får vi jo ikke når vi vil, filosoferer Jan Reidar.

— Hva ønsker dere å gi kvinnen i retur?

— Njaaaa… Fine hjem har vi fått gjennom mange år i enslighet, mumles det før Ole Morten nikker mot yngstemann.

— Han skal bli runket i kveld. Som svar på tiltale heller Jarle Brekke (19) tennveske i munnen og forvandler grillblusset til potente flammer. Jenter stopper og ser. Jarle blir overivrig. Blåser og blåser til jentene leende går sin vei.

— Faen heller, det er ikke lett å få kvinnfolk bort, utbryter Jarle.

— Det er for tidlig, trøster de andre.

— Nei, de er lettkledde nå, observerer flammekunstneren mismodig.

— Dere er rede? spør vi overflødig.

— Ja! Og hvis vi får dårlig ånde, har vi klorin vi kan skylle med.

UNGKARSGENERAL Kjetil Nærheim (36) har en annen oppskrift på å smelte hjerter. Han spiller munnharpe og seljefløyte.

— Ellers spør jeg om jenten vil være med å råne med traktoren, flirer Nærheim med et blygt blunk.

— Spill for meg. Så skal jeg se om det funker, lover jeg.

Responsen er trillende latter, men generalen trekker likevel munnharpen opp fra lommen. Klangfulle toner danser gjennom den rå mathallen til den er en koselig stue med ild på peisen.

— DRØMMEPARTNEREN er en med samme interesser som meg. Friluftsinteressert. Det positive ved å være ungkar er at man står fritt og kan finne på det man vil. Negativt? Neeeei, du blir jo mye alene….

— Blir det lite sex?

— Jaaaa…, det blir jo det.

— Er det kult å være ungkar?

— Ja, det er i grunnen det. Men jeg har ikke tenkt å være alene hele livet. Ønsker en å dele det med. Kjærligheten er alfa og omega.

Kjetil Nærheim hevder det er altfor få som utnytter mulighetene en gård gir. Bonden har festivalen som en solid inntektskilde i tillegg til å oppfylle ønsket sitt om å skape mer liv og røre i Suldal.

RUNDT HAM STIMER folk mot scene og dansegulv, ung og gammel, beruset og avholds, beiler og brud.

— Det er kult. Alle er uhyre positivt innstilt. Hvor ellers går du på fest sammen med foreldrene dine? poengterer Astrid Fisketjønn (23).

Utenlandsstudenten har liten sans for dem som fremhever harryelementene ved festivalen i hjembygden. Bak kulissene med nakne mannskropper og primalskrik lurer drømmen om å finne den rette. Hvert år sørger festivalen for familiefornying i Suldal.

— Det er ikke rett slik pressen har fremstilt festivalen. Hvis det var så negativt, hadde ikke folk kommet hit, refser Nina Bråtveit, som nå er lykkelig gift med sin Odd Sørestad.

ANDRE ER IKKE så heldige, men Ungkarsfestivalen er rik på muligheter til å vise ulike kvaliteter. Under tautrekkingen vinner «Gjøsneskalvane» over «Skeive lodd», mens «Jomfruene» dankes av «Åslaugs Brudefølge» med den ekte bruden Åslaug Eikrem (26) fra Utne i spissen.

— Hvordan fikk du brudgommen på kroken?

— Jeg lurer på om det ikke var omvendt.

— Hvordan er han, da?

— Nei, han er nå helt vanlig. Om bruden har sinnsro, er hun ganske alene. Bandene nagler kjærlighetsviser til hjernebarken, mens et økende antall brunstige primalskrik i bass og diskant vitner om uoppfylte lyster, laster og lidenskap. Det er ikke lett å være singel, sier folk. Men å være ungkar er enda verre.

— UNGKAR er en gammel mann over 30 år som ikke har dame, mener Jan Olav Førde (26) fra Gjørpeland.

— Det er deilig å være singel. Å være ungkar er et problem,

— Hva betyr kjærligheten for deg?

— Alt!

— Hvordan da?

– Kan du ikke spørre om noe lettere? Vil du være med meg på kino? gliser forlovede Jan Olav etter to sekunders tenkepause. For livets glade gutter, går solen aldri ned. Torden og lynnedslag er ikke nok til å holde ungkarene i sjakk. Gutter vimser fra blomst til blomst, mens en jente forgjeves trygler fotografen om en dans.

— Hva er forskjellen på å være singel og ungkar?

— Er du ungkar er du mer på jakt etter noe, mer søkende. Vi er ungkarer, flirer Kenneth Johansen (23) og Ove Tungesvik (22) fra Kvinnherad. De kommer mest for musikken fra Kentucky Riders og E76, og tar eventuelle damebesøk som en bonus.

— Vi spiller musikken vi liker, så kommer jentene som liker musikken bort til teltet.

— Så dere hopper over noen ledd?

— Du kan si det slik. Vi liker norsk musikk. På utestedene flykter damene dersom du sier det, forklarer Kenneth.

PÅ UTESTEDER vil damene trolig også flykte fra nakne menn med markeringsbehov. På Ungkarsfestivalen, derimot, er de lykkeligvis mottakelige for det meste. Rune Grøttingen imøtekommes med en vegg av latter der han stripper seg til Adams drakt og hiver seg uti sammen med gjørmebrytende festivalgjengere til ingen enser ham lenger.

— Jeg har en teori om Ungkarsfestivelen. Det er et sted der folk kommer ut av skapet. Hvilke andre steder kan man blotte seg eller løpe rundt i kjole? ler Mads Strange (21) som selger øl i baren.

Han har trolig rett. Selv ikke lokalbefolkningen, som later til å vite alt om alle, lar seg merke ved særegenhetene denne helgen. Gjennom søleveldet, musikk, fyll, spy og sipende regn rusler et kjent ansikt forbi.

— Har et par opplegg. Det må jo bare bli noe i kveld, gliser Jan Reidar fornøyd.

DAGEN DERPÅ signaliserer han og Ole Morten full score med hver sin kvinne på fanget. Men det er senere, ennå er alt uvisst. Countrymusikken fra Kentucky Riders ligger som fet tåke over Eriksmoen. Festivalen har nådd inferno. Dansegulvet er en sildestim av linedance, swing og slow.

— We had a perfect marriage, but we wanted something more, hulker vokalisten.

Regnet drypper fra lønnetreet. Paret under kysser hett. Han er ung. Hun er yngre. Kanskje frykter de allerede konsekvensen av festivalplakatens uoppfylte bønn: «Kyss meg! Før det er for sent…».

YIPPIIIIIIIIIII, KVINNFOLK! Sjette gangen Rune Grøtting forstyrret gjørmebryterne på Ungkarsfestivalen i Suldal sluttet BTs utsendte å telle. Her i truse, siden i netto.

UNGKARSANTREKK: Med babe på leggen og bar overkropp satser ungkarene på suksess.

BETATTE BEILERE: – Linedance er skamfint. Håper vi klarer å kapre en slik jente, sier ungkarene Kenneth Johansen (t.v) og Ove Tungesvik om dansedyktige Tone Edland.

VILLERE ENN VESTEN: Kjartan Kolaas vant rodeoen.