Av helseminister Dagfinn Høybråten (KrF)

I 1999 ble utredningen om kvinners helse i Norge lagt frem. Den viste at vi trenger mer kunnskap om kvinners helse og sykdom. Samtidig er det allerede mye viktig kunnskap som ikke i tilstrekkelig grad har preget helsepolitikken. Regjeringen vil at denne kunnskapen i større grad skal tas i bruk.

Helsetjenesten må møte kvinner og menn på en mer likeverdig måte enn hva som har vært tilfellet til nå. Dette forutsetter formell likestilling; like god utredning og behandling for samme typer plager. Dette innebærer også anerkjennelse av at utfordringer når det gjelder kvinners helse skal møtes med tilstrekkelige kunnskaper og ressurser.

En del av kvinnehelsestrategien er å satse spesielt på kunnskapsutvikling om sykdommer som særlig rammer kvinner. Dette gjelder for eksempel beinskjørhet og brystkreft. Vi vil bl.a. stimulere til ny forskning om årsakene til og mekanismene bak beinskjørhet og osteoporotiske brudd, og satse på forskning og tiltak som kan sikre kvinner over hele landet god brystkreftbehandling.

Røykeslutt blant kvinner er en av de viktigste helsepolitiske utfordringene vi står overfor i tiden som kommer. Det er liten forskjell på menns og kvinners røykevaner. Men fordi kvinnene som gruppe startet å røyke senere enn menn, øker i dag antallet nye lungekrefttilfeller blant kvinner mens det synker blant menn. Ny forskning antyder også at kvinner er mer sårbare for røyking. Nå skal det legges vekt på at røykesluttkurs tilpasses kvinner generelt og gravide spesielt. For å utvikle effektive og hensiktsmessige røykeforebyggende programmer, må vi ha kunnskap om hvorfor ungdom begynner å røyke, og om forskjellene mellom jenter og gutter.

Regjeringen vil arbeide for at kjønnsperspektivet blir en mer selvfølgelig del av forskning og medisinsk utvikling. Vi foreslår at det opprettes et legemiddelregister basert på resepter som ekspederes i apotek. Det nye registeret vil bli et viktig verktøy i folkehelsearbeidet. En systematisk oppfølging av legemiddelbruken er spesielt viktig ettersom legemidler i dag ikke bare anvendes ved sykdom, men også til å forebygge sykdom hos friske personer, for eksempel innen hjerte-/karsykdommer og beinskjørhet. Registeret vil gi kunnskap om kjønnsforskjeller i legemiddelbruk og bivirkninger av medikamentbruk. Vi skal også stimulere til studier som ser på kjønnsforskjeller når det gjelder bivirkninger av legemidler.

Norske kvinner gikk ned i vekt i begynnelsen av 1970-årene, men har i likhet med menn blitt tyngre de siste tiårene. Et element i den nye folkehelsepolitikken vil være å utvikle varierte aktivitetstilbud som også fanger opp risikogrupper, bl.a. grupper med flerkulturell bakgrunn og barn og ungdom med funksjonshemninger.

Oppfølging av arbeidet for å hindre vold og seksuelle overgrep mot kvinner vil være et viktig element i kvinnehelsepolitikken fremover. Kvinner som har vært utsatt for overgrep skal få et godt hjelpetilbud. Utredningen om organisering og kompetanse om vold og traumer skal følges opp, og det skal utarbeides en ny plan mot vold i 2003.

Et viktig verdigrunnlag for helsepolitikken er at det skal være et likeverdig tilbud til hele befolkningen. Da må vi ta på alvor de forskjellene som finnes mellom kjønnene for at likeverdigheten skal bli en realitet.