Vi har med stor interesse fulgt avisdebatten om hvordan man skal få kvinner inn i styrerommene.

Det er kommet mange ulike forklaringer på hvorfor det er få kvinner i næringslivets styrer. Én forklaring har vært at det er få kvinner i ledende stillinger å velge mellom. En annen forklaring har vært at få kvinner ønsker å ta på seg dette ansvaret.

Når det gjelder at vi har så få kvinner å velge mellom, er det mulig at man så langt har oversett en viktig ressurs. Kanskje man har glemt at det finnes kvinner også i offentlige stillinger, ikke bare i det private næringslivet. Det finnes et stort antall kvinnelige mellomledere i det offentlige som har den kompetanse som etterspørres.

Et eksempel er innen universitets— og forskningsinstitusjoner, der en rekke kvinnelige ansatte har lederansvar. De har personal-, budsjett- og regnskapsansvar og arbeider ofte med tøffe økonomiske rammevilkår. De må drive aktiv markedsføring for å finansiere prosjekter. De er vant til å overholde frister og levere produkter/rapporter til riktig tid, driver kontinuerlig strategiske analyser, og opplever stadige skifter i organisasjonene.

Et annet eksempel ser man innen helse- og sosialvesenet, der mye av de samme forhold er gjeldende for kvinnelige mellomledere, eksempelvis avdelingsledere på helseinstitusjoner. De skal dessuten få en vaktplan til å gå rundt, de skal sørge for godt teamarbeid på avdelingen, de skal være kundeorienterte, effektive og sørge for kvalitetssikring.

Norge har en uoppdaget ressurs blant kvinnelige mellomledere i offentlige stillinger. Mange kan ha nettopp den kompetanse som trengs i næringslivets styrerom.

En forklaring på hvorfor disse kvinnene nesten er «usynlige», kan være at det er liten kontakt mellom næringslivet og det offentlige. Vi våger å komme med den påstand at disse kvinnene er helt klare til å si ja til makt - dersom de bare blir spurt!