debattAv Jørgen Lavik,liberalist

Som undrende tilskuer spurte jeg en av hovedpersonene i denne gruppen om hvorfor man brukte helt klart ulovlige metoder for å få frem sitt budskap, istedenfor å holde seg til avisinnlegg eller å bruke megafonen som de hadde gjort tidligere på kvelden. «Fordi vi er imot stripping,» var svaret jeg fikk, og dermed skulle hun visst ha gjort saken klar. Hun ga videre klart uttrykk for at dette var en fullt ut akseptabel aksjonsmåte.

Det kunne sannelig ha vært interessant å se hvordan de samme personene hadde stilt seg dersom en gjeng nynazister hadde satt opp en tilsvarende blokade utenfor en moské, utelukkende fordi de ikke likte islam. Kjernen i deres argumentasjon så ut til å være at de mente å vite bedre enn arrangørene og publikum, og at de dermed hadde rett til å bruke akkurat de midlene som passet dem for å «få folk på bedre tanker».

En slik formyndermentalitet kan få katastrofale følger for samfunnet. Hvilke konsekvenser ville det ha fått dersom alle som var motstandere av noe, det være seg skatter eller mat som ikke er økologisk dyrket, hadde gått frem på samme måte; ved å bruke alle tilgjengelige midler for å sabotere objektene for sitt hat? Viljen til å bestemme hva andre mennesker skal få se, tenke og gjøre er enorm, noe ikke minst fredagens aksjon viste.

Foruten å påstå at stripping og voldtekt går hånd i hånd, la demonstrantene for dagen et skremmende, kollektivistisk menneskesyn. Individets rettigheter skulle tilsynelatende opphøre å eksistere: det ble påstått at dersom én kvinne frivillig takker ja til en slik jobb, så blir alle verdens kvinner trakket på. Ansvaret man i dag har for egne handlinger finnes ikke i denne gruppens kollektivistiske virkelighetsoppfatning. Derimot er det «bedreviterne» som skal fortelle alle oss andre dumme mennesker hva vi skal bruke livene våre til, hva som er bra for oss og hva vi skal synes om forskjellige saker. Tankene glir over til Sovjet under kommunistdiktaturet.

Nei, fri oss fra ekstremistiske smågrupper som hevder å vite hva som er «det eneste rette». La oss bevare vår rett til fritt å velge hva vi ønsker å gjøre med livene våre, og hvilke kulturtilbud vi ønsker å ta del i på fritiden. Om enkelte velger å binde seg selv på hender og føtter, så får det være deres sak. Når de med tvang prøver å hindre andre i å leve sine liv, er det imidlertid på tide å si stopp.