Av denne enkle grunn valgte jeg å bruke et ekstra år med utdanning (til sammen 7 år). I tillegg ville dette gjøre meg mer egnet som lærer. Ut fra dette perspektiv ville jeg være dum om jeg ikke tok dette studium, og det både av hensyn til meg selv og mine fremtidige elever. I dag betyr denne «investering» en reell forverring av ens muligheter for å komme i betraktning ved ansettelse i skolen, og det både i fast stilling og vikarstilling. Vel, vel. I dag arbeider jeg som assistent i psykiatrien, og fine eksamenspapirer er for tiden uten verdi. (Jeg er, bare for å ha sagt det, fremdeles interessert i å undervise.)

Årsaken er som kjent økonomiske hensyn. Det er imidlertid ikke bare myndighetene som har sterkt vektlagt et slikt hensyn. Utdanningsforbundet inngikk i den såkalte Skolepakke 2-avtalen enighet om å arbeide bl.a. 1 time mer hver uke for et godt lønnsoppgjør som rett nok var fortjent. Dette «frigjorde» hvert 30. årsverk, og har òg bidratt til å lette trykket i en anstrengt kommuneøkonomi. I andre fagforbund, verden over, er det mitt inntrykk at man kjemper for kortere arbeidstid og høyere lønn for sine medlemmer.

Et annet punkt som synes rart er det som synes som frigivelse av yrkesstolthet, da det fra foreningens side ikke statueres at undervisning — i praksis - skal gis av formelt kompetent utdannede fagfolk. Dette er ikke bare et spørsmål om yrkesstolthet og vern for denne yrkesgruppe, men òg om elevenes/barn og ungdoms rett til å delta i undervisning under den best kvalifiserte ledelse. Om pedagogisk utdanning har betydning for en lærers kvalitet og kompetanse er det slik det må henge sammen.

I den videregående skolen er situasjonen at fylkeskommunen denne høst har måttet kutte skolebudsjettet for videregående skoler med 12 millioner kroner. Dette bidrar ytterligere i samme retning.

Rådgiver Eva Bendiksen hos fylkesmannen i Hordaland (BT. 24.09.03) viser til «at det ikke alltid er like enkelt å få folk til å flytte på seg». Av alle ting hun kunne sagt om situasjonen gjør hun det til et spørsmål om ledige læreres villighet til å flytte. Ikke engang hun som rådgiver, kan få folk til å flytte på seg. Vel, da har vel de ledige lærerne heller ikke noe egentlig problem, da å komme ut av denne situasjonen synes å være et spørsmål om vilje. Av de 36 ledige jobbene det vises til innen fylket, er mesteparten sannsynligvis besatt allerede før de ble utlyst. Der er omtrent 500 ledige lærere i vårt fylke. 36 av 500 utgjør for øvrig 7,2 prosent.

Før flyttet nyutdannede lærere gjerne ut av sitt fylke for å få praksis, for slik å styrke sine arbeidsmuligheter i hjemkommunen etter noen år. Etter nye bestemmelser er det de som har vært i arbeid innen det fylke hvor stillingen er ledig som skal gå foran ved ansettelse, uansett hvor lenge den som har vært utenfor fylket har arbeidet. Dette bidrar og til at folk har «vanskelig for å flytte på seg». I hele landet er der 327 ledige lærerjobber (BT 24.09.03). Totalt antall ledige lærere er ca. 4300 i kongeriket. 327 av 4300 er 7,6 prosent.

På basis av disse tall og betraktninger kan man stille følgende spørsmål: - Skal samfunnet; foreldre, barn, være tilfreds med at den kompetanse som bør etterlyses i skolen, i hvert fall i et pedagogisk perspektiv, i rikt monn er tilgjengelig utenfor skolen, dog uten mulighet for å slippe inn?

N Er der mulighet for at Utdanningsforbundet - på vegne av sine medlemmer - ved neste lønnsoppgjør sier ja til å arbeide enda litt mer?

N Er der mulighet for at Utdanningsforbundet som en maktfaktor - og andre «interessenter» - innen utdanningssektoren kan (prøve å) gjøre noe med situasjonen?

N Er det ikke en regel for den ideelle arbeidsdeling i et samfunn, for den enkelte og samfunnet som helhet, i nåtid og for fremtid, at den best kvalifiserte er på rett plass?

N Har barn og unge rett til å få den beste skolegang?

N Jeg påstår ikke at ufaglærte nødvendigvis gjør en dårlig jobb. Jeg spør om pedagogisk utdanning har noen positiv betydning i forhold til formell kompetanse og ansettelsesrett og rett til å være prioritert ved tiltredelse i vikarstillinger! Svaret er nok ja.

Anders Petersen, arbeidsledig lektor