Av Terje Haugom, Rådal

Det har også vært foretatt sammenligninger med skolenivået i andre land. Resultatet har i mange tilfeller gått i norsk disfavør. Dette har bl.a. ført til merarbeid for en ellers høyst kvalifisert og sliten lærerstand. Jo, nå skulle det bli saker ...

En viktig årsak til at det dannes huller i elevenes kunnskaper, blir sjelden brakt fram i lyset. Det er fy-fy, og skal helst ikke omtales i den norske vi-skolen. På 70-tallet startet det, og i dag er det vanskelig å stanse — enn skal vi si reversere? Snillismen - alle skal ha lov og rett til å gå i den klassen de normalt hører hjemme i, uansett medfødt eller miljøskapt atferd, eller evne til å ta til seg kunnskap. Uansett hvor mye bråk og ballade de forårsaker i klassen. Uansett hvor mye tid de stjeler fra elever som kunne kommet mye lenger - om de BARE fikk fred til å ta imot undervisning, forstå, fundere, forske, arbeide ...

Et helt apparat av fagfolk settes ofte i sving for å hjelpe disse små og større, og ofte gir det gode resultater. Men mange urokråker - hjelpeapparat eller ikke - får fortsatt kreve svært mye av lærerens og medelevenes tid og tålmodighet. De har sin rett til å være med i klasserommet - uansett bråk og ballade, og om de kan hjelpe for det eller ikke. Oppegående foreldre samarbeider med skolen, og bidrar til å finne gode og fungerende løsninger. Andre vil ikke se at deres barn skaper problemer, og dundrer i veg på rettighetene sine. Rektorer og personale diskuterer og funderer på hvordan man på beste måte «kan leve med situasjonen». Ikke rart at mange dyktige lærere føler seg utslitt og utbrent etter noen år som klassestyrer, eller faglærer, for en klasse som består av for eksempel 12 flinke, 10 middels, 3 svake, og 2 «umulige» elever. Alle elevene i en klasse er lærerens ansvar i skoletiden. Alle har krav på oppmerksomhet fra læreren, faglig oppfølging, utvikling, omsorg.

Skolen er blant kommunens første skvise-poster når økonomien blir trang. Klassene er overfylte, vikarer uaktuelle, assistenter og rikelig med grupperom til verstingene vanskelig å oppdrive, spesialskoler legges ned (og er nesten som å banne i kirken - om man skulle nevne det ordet ...)

Politikere og andre med sans for norsk framtid: ER det mulig å gjøre noe i skolen, slik at elever som kan og vil noe i livet, kan få muligheten til å oppleve skoletiden som en positiv opplevelse mot en lys framtid, slik at også de som er litt svake, men likevel kan utvikle seg i riktig retning, kan se lyset i tunnelen? Og at lærene kan få den ro og fred i undervisningen de og barna har krav på? Hvis dere lar vi-humla suse slik den gjør, med stadig flere negative elementer som får eksponere seg i skolehverdagen, vil dere snart stå overfor en skole hvor ingen fornuftige mennesker vil jobbe, og hvor den kvaliteten dere etterlyser, vil gå den vegen høna sparker - uansett hvor mye mer stress dere pålegger dem som jobber i skolen! Hørt om erstatning for tapt undervisning? ...