Av Oddvar Johan Jensen (KrF), leder av Komité for kultur og helse, Hordaland fylkeskommune

Med KrF i sentrale kulturpolitiske posisjoner nasjonalt, regionalt og kommunalt har media koblet grepet. KrF og porno er en blanding som slår godt an. Det får så være. Den oppmerksomhet saken dermed har fått, er like fullt en god anledning til å ta opp en viktig kunstpolitisk debatt om kunst og etikk. Spørsmålet er hvordan en etisk tilnærming til kunstfeltet skal veies i forhold til den estetiske? Er det tillatt å stille etiske krav til kunsten eller er kunsten gjennom sine estetiske kvaliteter hevet over den etiske debatt?

Mitt prinsipielle syn er at det ikke lar seg gjøre å legitimere etisk uakseptable synspunkter og handlinger under dekke av at det er kunst. Det viktigste spørsmål å ta stilling til er derfor ikke om BIT-oppsetningen er kunst eller porno, men om prosjektet er innenfor de etiske grenser samfunnet har satt for visning av pornografisk materiale, hva enten den er kunst eller ikke.

Med den tilnærming som er angitt ønsker jeg ikke å diskutere kunstbegrepet som sådant. Den debatten får her utstå. Den er heller ikke den mest interessante i denne sammenheng. Utfordringen ligger i den etiske provokasjon BIT-oppsetningen representerer, helt uavhengig av hva man måtte mene om sakens kunstneriske side.

Etter mitt syn hører pornoindustrien klart til samfunnets mørke sider. Den representerer en pervertering av seksualiteten, i utgangspunktet uavhengig av kjønn, men i praksis ofte slik at det hardest rammer kvinnene. Spørsmålet er så hvordan BIT-oppsetningen skal vurderes, sett på bakgrunn av den utfordring pornoindustrien representerer for samfunnet? Etter mitt syn må den oppfattes som en provokasjon. Målet synes å være en oppmykning av pornolovgivningen, altså å flytte de grenser vårt samfunn har satt ved å bryte dem. Det kan knapt være tvil om at det filmmateriale som vises kvalifiserer for å bli stoppet av dagens pornolovgivning. Når så BIT mener at det ikke bør skje, er det under henvisning til at det handler om kunst og uttrykksfrihet. Da er man åpenbart på hellig jord. Disse merkelappene gjør det pornografiske materiale uangripelig. De fungerer nærmest som en form for usynlighetsdrakt i møte med etisk kritikk.

KrF mener bestemt at også kunst og kunstformidling må ha grenser som beskytter mennesker mot utnyttelse og fornedrelse. Det beste er om kunsten og kunstformidlerne selv kan være kritiske og holde avstand til stoff som etisk sett ikke holder mål. Hvis ikke må andre virkemidler vurderes. Det mest nærliggende er å se på den offentlige støtte til BIT, men også en prøving av prosjektet i forhold til norsk lov må vurderes. Eller kanskje BIT selv kan løse hele floken ved å ta opp den etiske utfordring som ligger i deres prosjekt?