debattAv Odd Einar Dørum (Venstre), stortingsrepresentant

Det har stortingsflertallet med Venstre i spissen tatt konsekvensen av. Arbeiderpartiets ulne og uforpliktende sparereform er erstattet med en forpliktende kvalitetsreform for høyere utdanning.

Kvalitet og kunnskap koster. Det er en viktig seier for utdanningspolitikkens troverdighet at stortingsflertallet i motsetning til regjeringen tør å snakke om disse kostnadene, og tør å si klart ifra at reformen skal følges opp med nødvendige ressurser til universiteter og høyskoler allerede i 2002 og 2003. Bare universitetssektoren vil få et ekstrabehov på om lag 400 millioner kroner pr. år til undervisning og om lag 400 millioner kroner til forskning. Høyskolenes behov kommer i tillegg. Det må til for å gjøre studieåret lengre, gi mer individuell oppfølging og mer gruppeundervisning – kombinert med å styrke, ikke svekke forskningsinnsatsen.

Stortinget og Venstre sier klart ifra om at kvalitetsløftet for undervisning ikke skal gå ut over forskningen. Opptrappingen av norsk forskningsinnsats til OECD-nivå innen 2005 skal stå fast, og en vesentlig del skal skje som vekst i den frie grunnforskningen på universiteter og høyskoler. Det er et krevende mål, ikke minst når det gjelder å få flere dyktige mennesker til å velge forskning og undervisning som sin karrierevei. Derfor har Stortinget pålagt regjeringen å legge frem en egen rekrutteringsmelding om høyere utdanning. Som et første steg har Venstre i revidert nasjonalbudsjett fått gjennomslag for å styrke midlene til rekruttering av forskere vesentlig allerede i høst.

Også på en rekke andre punkter har Stortinget gjort viktige kvalitetsforbedringer av regjeringens haltende opplegg. Ap led nederlag i å ville utvanne universitetsbegrepet. Det skal være strenge og klare kriterier for å få universitetsstatus. Det opprettes et uavhengig akkrediterings— og evalueringsorgan for høyere utdanning. Institusjonene får frihet til å forme den nye bachelor-graden, slik at det legges til rette for nødvendig fordypning, noe Ap er imot. Stortinget gir også institusjonene økt frihet til råderett over egne studietilbud for å sikre nødvendig fordypning, og frihet til å organisere oppdragsforskningen uten å innhente tillatelse fra departementet.

Det nederlaget Venstre beklager mest, er at Ap og Frp har gått i allianse om mer bruk av pisk, og mindre grunntrygghet i studiefinansieringen. Jeg er inderlig uenig i et samfunnssyn som sier at dess hardere du svinger pisken, dess mer får du mennesker til å yte. Venstre ønsker å beholde grunntryggheten som ligger i et basisstipend på 30 prosent, og så gi ekstra «turbostipend» på toppen av dette. Dette forhindret alliansen mellom Trond Giske og Fremskrittspartiet.

Jeg tror Stortingets innsats har økt sjansene betydelig for at vi faktisk får en kvalitetsreform både studenter, forskere og institusjoner får glede av. Det blir en reform som gjennomføres etter en forsvarlig tidsplan, og hvor ressursene følger reformene. Dermed har Stortinget og Venstre så langt gjort den jobben statsråd Giske ikke gjorde, men som de med innsikt i Utdannings-Norges hverdag vet betyr aller mest. Så får vi håpe studenter og forskere til høsten slipper å demonstrere mot et nytt sparebudsjett for universiteter og forskning, slik de måtte da Ap la frem budsjettet for 2001. En ny regjering er den beste garantien mot det.