Overskriften kan høres ut som «å selge is til Grønland», for det tas mer fisk inn til mottak i sjøfartsbyen Bergen enn de fleste andre steder i landet. Kulturregionen Hardanger trenger vel heller ikke noen kulturell nødhjelp.

Men, regjeringen har satt i gang et arbeid med å flytte ut statlig virksomhet. Nå står et nytt Kulturminnefond og Sjømatkontrollen for tur.

Hvorfor er det så viktig med denne utlokaliseringen? Jo, fordi distriktene trenger arbeidsplasser for ungdom med høy utdanning. Når ungdom reiser fra hjembygden eller -byen for å ta utdanning, er det viktig at det finnes jobber for høyt kvalifiserte mennesker å flytte tilbake til. Ellers får vi den stagnasjonen vi har sett i Hardanger, med befolkningsnedgang og strukturelle problemer.

Kulturminnefondet er 200 millioner kr til ekstra vern av kulturminner. Med et Hardangerregister for eiendom på plass, hvor er det vel mer naturlig å legge administrasjonen av et nytt fond? Regionen sliter med problemer i tradisjonell industri, og trenger en ny, tjenestebasert virksomhet.

Denne virksomheten kan skape vekst og ringvirkninger som gjør at ungdom vender tilbake til regionen etter endt utdanning. Det gjelder å komme ut av den negative spiralen med reduksjoner i tradisjonell virksomhet, derav følgende fraflytting, en fraflytting som gjør regionen mindre interessant for nyetablering og tilflytting. For å komme ut av dette må vi satse på lokalisering av offentlig virksomhet, og gjøre det mulig å utnytte den enkeltes kreativitet lokalt.

Sjømatkontrollen er et slags næringsmiddeltilsyn for havet. Sjøfartsbyen Bergen bør være en naturlig lokalisering. Her ligger Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet, og en kan dermed få et kompetansesenter med faglig styrke uten sammenlikning.

Vi kan dermed styrke de eksisterende miljøene i Bergen. Skulle Bergen bli for lite «distrikt» i denne sammenhengen, er det naturlige valget Austevoll. Austevoll har en minst like sterk posisjon i produksjonssammenheng som Bergen har i mottaks— og kompetansesammenheng. Her er også planer om et kompetansesenter som kan utfylle tilsynet, og Austevoll ligger nær nok Havforskningsinstitutt og Fiskeridirektorat til at nødvendig koordinering ikke er noe problem. Sjømatkontrollen bør derfor også til Hordaland. Vi har tatt våre kontakter til de rette myndigheter, og signalene et gode, men nå gjelder det at alle gode krefter står på.

Med lokaliseringen av slik statlig virksomhet kan regionen få et nytt løft. Utlokalisering av statlig virksomhet er imidlertid ikke nok. Men, den kan være med på å bryte en negativ spiral, eller forsterke en positiv utvikling. Hardanger og Bergen har vidt forskjellige utfordringer. Bergen er et pressområde, Hardanger er i fraflyttingssonen. Begge områder må imidlertid satse på fornying for å bevare gode utviklingstrekk og forhindre at negativ utvikling forsterkes.

Det er kun enkeltmenneskers kreativitet og lokalsamfunnenes innsats som kan skape denne utviklingen, men lokalisering av kompetansekrevende virksomhet kan være en hjelp. Derfor er det viktig at kulturminnefond og sjømatkontroll blir lagt til Hordaland.