Det nesten ubehagelige spørsmål om vinter-OL i Salt Lake City kan gå sin bekymringsløse gang, på tross av vertslandets samt NATO og dermed også Norges bombing og lemlesting av barn og andre sivile bl.a. med de meget avholdte og effektive klusterbomber.

Og med den åpenbare terrorfare og brudd med De olympiske lekers ånd et slikt arrangement nå vil innebære, kan jeg ikke annet enn å la meg imponere over det kløktige vidd vår nye idrettsminister legger for dagen.

De i Dagbladet åpenbarte ord er som følger: «Jeg ønsker ikke å blande meg borti OL-spørsmålet». Som enhver kan se er det dype tanker som kommer til uttrykk, men så har hun jo også som hun sier etter å ha tenkt seg nøye om, kommet til at hun ikke kan holdes ansvarlig for OL. Hoppla!

Det er ikke hun som skal arrangere OL, så dermed faller intet ansvar på henne. Dette overlater hun trygt til dem som måtte bry seg eller ha greie på det. Med andre ord til de kyniske og abnorme kapitalkreftene som et slikt arrangement selvsagt har i ryggen.

Men det som virkelig fikk meg og forhåpentligvis andre til å reagere, var vel hennes svar på Dagbladets enkle og kloke spørsmål: «Hvorfor ikke?» Hvorfor ønsker ikke den øverste idrettspolitiske myndighet i vinteridrettsnasjonen Norge å uttale seg om et slikt brennende aktuelt spørsmål? Det er til å bli forundret over.

Men man behøver heldigvis ikke å klø seg i hodet så altfor lenge før vår kjære idrettsminister igjen kan ta oss på sengen med en dypsindighet på grensen til det geniale: «Jeg har ingen grunn, og trenger heller ikke begrunne hvorfor jeg ikke ønsker å uttale meg.» Det er til å bli svimmel av. For øvrig bør Dagbladet og andre ved senere intervjuer advare mot å lese dem stående. Akkurat som Vårherre har hun ingen grunn for hvorfor hun ikke uttaler seg.

Det frister sådan å spørre om vår statsminister overhodet behøver å uttale seg om den norskstøttede bombingen av sivile i Afghanistan.

Om vår utenriksminister egentlig behøver å uttale seg om utenrikspolitiske saker. Kan vi ikke bare slutte å bry oss og bare la dem sysle ubekymret med sitt? Alt ville bli mye lettere og bedre slik.

Nå tror jeg ikke at vår nye idrettsminister, Valgerd Svarstad Haugland (KrF), er så mye verre enn andre politikere. Men hun viser det bare noen ganger uten maske. Den arrogansen og nesten forakten for sin arbeidsgiver, nemlig folket og velgerne, hun åpent legger for dagen i denne saken, er ikke til å misforstå. Ved å la være å uttale seg og endog ikke engang gidde å begrunne dette overfor sine velgere, gjør hun simpelthen ikke jobben sin. Det burde jo selvsagt vi, folket og hennes arbeidsgiver reagere på, men det triste faktum er at det ikke nytter.

Av Anders Mannseth