Det er helt klart at noen må ta ansvaret for at bortimot et helt kvartal er lagt i ruiner. Det er tragisk å se at ansvarlige ledere og ordfører prøver å forklare i mediene at brannressursene i byen er tilfredsstillende. Samtidig, ligger store deler av kulturarven vår i rykende ruiner i bakgrunnen.

Ellers i samfunnet, det være seg offentlig og privat virksomhet samt i de fleste politiske partier, vil en eller annen måtte påta seg ansvaret dersom noe går galt. Men hvem tar, og hvem sitter med ansvaret i dette tilfellet?

Ansvaret for at denne brannen fikk utvikle seg til dette omfanget, ligger ene og alene hos brannsjefen. Det er han som anbefaler dimensjoneringen av brannvesenet ovenfor de politiske myndigheter. Det er her det faglige vurderingsgrunnlaget svikter totalt. Politikerne godtar lett slike løsninger på grunn av trange økonomiske rammer. De har ikke forutsetninger for å vurdere konsekvensene, noe som tydelig kom frem i denne brannen.

Årsakene til brannen, kan være mange. Disse vil sannsynligvis komme frem etter at Direktoratet for brann og el-sikkerhet og politiet har avsluttet sin granskning av saken.

Vi er i denne saken ikke så opptatt av årsak, men at det blir tatt ansvar.

Alle med vanlig sunn innsikt skjønner at her er det noe som har gått fryktelig galt. Hvem er fagfolk når det gjelder bekjempelse av branner? Jo, det er brannfolk.

Brannmennene i Trondheim har gang på gang påpekt at det er for lite mannskap på vakt til førsteinnsats dersom det tar fyr i trehusbebyggelsen. (16 mann.)

Alle branner i brannsmitteområdene må bekjempes i startfasen, før de kommer til «the point of no return». Dette går fort, innen 10-20 minutter må brannen begrenses til det som allerede er ødelagt.

For å kunne bekjempe en slik brann må en ha mannskaper som er opplært og trenet, til å foreta røykdykkerinnsats med flere lag, rulle ut slanger, få frem vann, innsats med høyderedskap, samt bruk av spesialredskap som begrensende slukkespyd i loftsetasjene på omkringliggende hus som er branntruet.

Med dagens regelverk og med den mannskapsstyrken som er tilgjengelig i Trondheim, kan ikke dette utføres parallelt.

De fleste kommuner i Norge har planverk for å kunne kalle inn mannskaper fra nabokommuner, Sivilforsvaret etc. dersom brannen er langvarig og stor. Men den styrken kan kun brukes til å begrense og kontrollere kvartalet med trehusbebyggelse som allerede er overtent.

Det er useriøst å kalle den debatten som pågår for en fagforeningskamp. Det er jo faktisk fagfolk som advarer de bevilgende myndigheter om konsekvensene dersom mannskapsressursene i førsteinnsatsen reduseres under et forsvarlig nivå.

Kolleger i Bergen støtter sine kolleger i Trondheim, i dette også befolkningen.

Det er ikke bare å unnskylde seg med lover og regler når ulykker av dette omfang skjer. Dimensjonering av beredskapsstyrker må være basert på risiko og konsekvenser. Herunder lovverk, regelverk, øvelseshyppighet, utdanning, utstyr samt tilstanden på byens bygningsmasse. At Trondheims befolkning og brannfolkene stiller spørsmål vedrørende ledelsen i etaten, samt de bevilgende myndigheter, er noe de har rett til. Brannfolkene har advart mot dagens bemanning. Hva har ledelsen ved brannvesenet og byens politiske ledelse gjort?