Av Eilert Jan Lohne

Ifølge artikkelforfatteren er problemer i partiets indre liv noe «som best diskuteres internt». Når Grytten nå likevel velger å gå mot sin egen anbefaling, er det fordi «vi er kommet til et punkt hvor det er blitt helt nødvendig å gi et mer korrekt bilde av de forhold Rambøl beskriver».

Som medlem av styret i Arbeiderpartiet har jeg en viss interesse av å vite hvem som vurderer dette som «helt nødvendig»? Har Grytten fått anmodninger fra noen andre styremedlemmer om å «sette Rambøl på plass»? Eller er det han selv som gir seg selv retten til å fortsette en offentlig polemikk om spørsmål «som best diskuteres internt»?

Dersom det siste er tilfellet, håper jeg — for hans egen del - at han gir andre styremedlemmer den samme retten.

Jeg skal her bare ta opp ett problem som knytter seg til Gryttens framstilling av partiets «indre liv»: framstillingens troverdighet.

Grytten refererer tre organisatoriske prinsipper som han «foreslo» på årsmøtet i Arbeiderpartiet i Bergen. Det første sier at vi skal «være ærlige i argumentasjonen (...) hvis ikke de reelle argumentene møtes, kommer vi ikke videre». Det tredje sier kort og godt av vi skal unngå personangrep og personkarakteristikker.

Dette høres vel og bra ut: Men hvorfor er da Grytten selv den første til å bryte disse prinsippene? Det gjør han nemlig en rekke steder.

Eksempel nr. 1: Grytten hevder at vi i stedet for åpen polemikk om partiets indre liv «heller bør bruke kreftene på å markedsføre politikken vår, men på dette punktet er vi åpenbart meget uenige» (min utheving).

Det faktum at Grytten selv skriver et langt innlegg om partiets indre liv, gjør at han langt på vei slår seg selv på munnen med hensyn til hva vi heller «bør bruke kreftene på». Men langt verre er det at han tillegger Odd Rambøl et syn som virker svært urimelig på alle som leser aviser, eller som kjenner ham fra det politiske livet: at Rambøl ikke skulle være særlig interessert i å fremme Arbeiderpartiets politikk. For å snakke i klartekst: Grytten prøver kort og godt å så tvil om Rambøls motiver. Og det er langt fra det samme som å møte Rambøls argumenter.

Eksempel nr. 2: «Det tilbakevendende argument er at en sak skulle ha vært behandlet i lagene og representantskapet først. Denne argumentasjonsrekken kommer i de tilfeller når Rambøl er uenig, men ikke når han er enig. Jeg skal ikke forfølge motivet for dette (...)» (min utheving).

Det blir her helt unødvendig for Grytten å «forfølge» motivet. Han har jo allerede svertet det. I hans fremstilling fremstår igjen Rambøl som en person med dårlige motiver. At undertegnede mener at en slik fremstilling er så grov at Grytten burde be Rambøl offentlig om unnskyldning, er neppe her det mest interessante. Det mest interessante spørsmålet er dette: hvordan det er mulig først å smykke seg med «prinsipper» og deretter bryte dem - i ett og samme avisinnlegg?

Ved ufrivillig å markere en så stor avstand mellom teori og praksis, får Grytten et troverdighetsproblem. Og dette problemet forsterkes ytterligere ved Gryttens fremstilling av forholdet mellom partiet og bystyregruppen. Når han, i forbindelse med budsjettavtalen med Høyre, skriver at «terskelen for å ta opp en sak i representantskapet er meget lav», så er dette en sannhet med så store modifikasjoner at det nærmer seg en løgn. Formelt sett er den lav fordi relativt få medlemmer (15) kan be om at en sak tas opp i representantskapet. Men slike fremstøt krever mye forarbeid og tar tid. I tillegg kan også vanlige medlemmer rette «begrunnede spørsmål» til bystyregruppen, slik som Odd Rambøl gjorde om budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Men dette er spørsmål som det ikke tillates debatt om, ut over svaret fra bystyregruppen. Så da spørs det jo hva Grytten mener med å «ta opp» en sak.

Når det gjelder avtalen mellom Arbeiderpartiet (KrF, V, Sp) og Høyre, som gjaldt bybudsjettet for 2001 (og langtidsbudsjettet 2001-2003) inneholdt den også brudd på Arbeiderpartiets valgprogram. Jeg tar til etterretning at Grytten (med flere) mener at en slik politisk kursendring ikke behøvde å bli tatt opp til drøfting i representantskapet. Men det tyder vel på at den politiske terskelen for hva som skal forelegges representantskapet ikke er lav, men tvert om svært høy?

Grytten avslutter sitt innlegg med å fortelle offentligheten at han avstår fra videre debatt om parti(u) kulturen. Han «har bedre ting å gjøre enn å drive med avispolemikk mot Odd Rambøl om Arbeiderpartiet i Bergen. Kreftene må nå rettes inn mot langt viktigere oppgaver». Betyr dette at Grytten ser på sin egen sterkt polemiserende artikkel mot Odd Rambøl som en heller uviktig oppave? En uviktig oppgave som var «helt nødvendig»??

Et problem med vakre prinsipper er at de ikke følges opp i praksis. Gryttens polemikk mot Odd Rambøl var dessverre et illustrerende eksempel.