Av Arne Lyngvi,Bergen

Det ble en redselsnatt. Nesten alle synagogene og en mengde forretninger, boliger og varehus tilhørende jøder ble brent. Jøder ble dratt ut på gatene og mishandlet. 91 ble brutalt myrdet og 30.000 fraktet til konsentrasjonsleirene.

At dagens unge minnes Krystallnatten for 65 år siden, er bare av det gode. Det tjener dem til stor ære. Men så i samme åndedrett å gi en kraftig refs til verdens eneste stat for jøder, deres tilfluktssted i en verden full av jødehat og terror, det er historieløst. Det er som om vi skulle forelese om Jonas Lie og fremheve hans posisjon som en av de fire store i norsk litteraturhistorie, men samtidig rette en pekefinger mot ham på grunn av barnebarnet av samme navn. Forfatterens sønnesønn skulle nemlig bli politimester i Quislings regjering og var i høy grad medskyldig i krigens overgrep mot jøder og politiske fanger. Ble han en skamplett på bestefarens navn? Nei, for all del! Gutten var bare ni år da bestefaren døde.

La oss minnes Krystallnatten for det den var — en uhyrlighet i Vestens historie - og komme med politiske meningsytringer i en annen sammenheng.