FABRIKKEN I PORSGRUNN tilhører Norsk Hydro, mens selskapet solgte seg ut av Fundo i fjor. Men problemene til de to fabrikkene er nokså forskjellige.

Selv om magnesium er et metall for fremtiden, oppgir Hydro likevel at grunnen til problemene de har, er den harde konkurransen fra Kina. Dermed er det slutt på en viktig produksjon fra Hydros kjerneområde.

Fundo ble etablert i Høyanger i 1977 som en del av videreforedlingen av aluminium som den gang ble drevet Årdal og Sunndal Verk. Den start med 100 ansatte og er i dag økt til 350 ansatte, pluss at mange er indirekte avhengig av fabrikken.

BILFELGPRODUKSJONEN ER BYGD på en god forretningsidé, videreforedling av et lokalt råstoffprodukt, aluminium. Men trass i store kontrakter med bilfabrikker, har det i perioder vært betydelige økonomiske problemer, og det var også en av grunnene til at Hydro trakk seg ut. Siden har arabiske interesser gått tungt inn i fabrikken.

For et samfunn som Høyanger og for industrinasjonen Norge er det avgjørende at Fundo kommer over også denne kneiken. Samtidig som denne fabrikken har problemer, går metallverket i Høyanger godt og kan hittil i år vise til et driftsresultat på 175 millioner kroner.

Hvordan videreforedling kan gjøres mer lønnsomt, er det ikke enkelt å svare på. Med det høye lønnsnivået i norsk industri er vi avhengige av å ha topp moderne produksjonsutstyr.

I USA OG TYSKLAND har vi sett eksempler på at lønningene over tid er blitt justert i forhold til lavkostnadsland, i henholdsvis Sør-Amerika og Øst-Europa. Det har ført til nybygging av fabrikker som ellers ville blitt plassert i lavkostnadsland.

En slik utvikling vil også få konsekvenser for de nordiske landene som har betydelig utflytting eller nedlegging av bedrifter. Men en stabilisering av lønnen forutsetter også at statlige avgifter ikke øker og at infrastrukturen blir bedre. Det er en forutsetning for at Norge skal kunne hevde seg som industrinasjon i fremtiden.