Nå ber de to organiserte krisentrene, Norsk Krisesenterforbund og Krisesentersekretariatet, familie— og barneminister Laila Dåvøy om å ta tak i saken.

Inntil 18.000 på krisen

Finansieringsordningen for krisetiltakene for kvinner og barn som flykter fra hjemmet har allerede i flere år vært diskutert. Vesentlige endringer er bebudet, uten synlige resultater. På årsbasis søker mellom 15.000 og 18.000 kvinner og barn til de rundt 50 krisesentrene.

— Vi har nylig skriftlig anmodet barne- og familieminister Laila Dåvøy om å ta tak i saken, sier leder Vigdis Bratz i Norsk Krisesenterforbund (NOK) til Bergens Tidende.

Punger ut med flere hundre

Leder Tove Smaadahl i Krisesentersekratariatet er ikke i tvil om at økonomi for enkelte krisesenter nå kommer foran kvinnen i krise, og at "krisesentrene i dag tjener penger på andres krise". Smaadahl beskriver en situasjon der jenter må punge ut med gjestedøgnstakster, for å søke sikkerhet mot voldelige menn. Og gjestedøgnpris betyr flere hundre kroner per døgn.

— Dersom gjestedøgnpriser virkelig er et problem som nå rammer mange kvinner må vi sammen med myndighetene søke å finne andre løsninger for disse kvinnene, sier NOK-lederr Vigdis Bratz.

I et brev til Dåvøy skriver NOK-lederen:"ýI de tilfeller man tar imot kvinner som er hjemmehørende andre steder i landet bør det utløse ekstra statsmidler, tilsvarende beregnet gjestedøgnpris for hver kvinne".

Postordre-bruder S/Fj

I en BT-reportasje nylig ble omfanget av det helvetet som postordebruder opplever i Sogn og Fjordane brettet ut i dokumenterte tall. ýI tillegg til talldata om voldsrammede kvinner og barn som søker tilflukt er det nok store mørketall, særlig av kvinner fra utlandet. Mange av disse flykter ikke fra hjemmet sitt. De velger å bli, for hvis de ikke godtar slavebetingelsene er de redde for å bli sendt ut av landet, sier NOK-leder Vigdis Bratz.