Av Ruth Grung, byråd Byrådsavdeling barnehage, skole, idrett

Bergen kommune har vedtatt et generelt kutt på 2 prosent. Det forutsettes at hver bydel gjennomfører kuttet slik at det i minst mulig grad går ut over undervisningen i skole og tilbudet til barn i barnehagene.

Gjennom media er det fremkommet en rekke påstander om Bergensskolen. For å få en mest mulig konstruktiv og saklig debatt ser vi derfor behovet for å klargjøre noen momenter i diskusjonen:

Alle skolene holder det lovfestede timetallet. Ut over dette gir Bergen kommune ekstra timer som den enkelte skole fordeler etter behov. Disse kan brukes til å dele klasser, til tolærersystem, til styrket undervisning i enkelte fag eller til enkelte elevgrupper. Antallet ekstra årstimer varierer mellom bydelene fra ca. 6— til 8-timer pr. uke pr. klasse. I de brukerundersøkelsene som Bergen kommune har gjennomført er det ikke påvist noen sammenheng mellom antall årstimer og brukertilfredshet. Siden personalutgiftene utgjør 85 prosent av driften ved skolene, vil ressursene til ekstratimer bli noe redusert i tiden fremover som følge av den vanskelige kommuneøkonomien.

I tillegg til ekstra timer, får skolene tildelt timer til spesialundervisning, og timer til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagundervisning.

Offentlige statistikk (KOSTRA-rapportering for 2001) viser at Bergen bruker mest pr. elev i vanlig grunnskole:

Brutto driftsutgifter pr. elev (ca. 85 prosent er lønnsutgifter):

Bergen 54.629

Stavanger 53.032

Oslo 52.478

Trondheim 45.417

Også når det gjelder utgifter til inventar og utstyr pr. elev, er nivået høyest i Bergen:

Bergen 809

Oslo 748

Trondheim 729

Stavanger 444

Sett i forhold til inntektsfordelingen, der Bergen ligger på 91,6 prosent av landsgjennomsnittet mot Oslos 122 prosent, bruker vi i realiteten langt mer pr. elev enn for eksempel Oslo.

For at skolene selv, på en ubyråkratisk måte, skal kunne ta initiativ til lokale investeringer, ble det i 2002-budsjettet tildelt ekstra midler over investeringsbudsjettet til den enkelte skolen. Disse investeringspengene skal skolene beholde og kan ikke brukes til å saldere driften.

Det er også grunn til å påpeke at skolene fortsatt har penger til Kulturbilletten, for å kunne delta på attraktive arrangementer, gå på muséer, utstillinger eller liknende og at penger til leirskole er også tildelt for seg, og kan ikke kuttes.

Etter opplæringsloven har elevene krav på undervisning. Om skolene velger å spare på vikarbruken, må de likevel gi elevene et undervisningstilbud. Skolene avgjør selv hvordan de vil gjøre dette.

Vi har forståelse for at foreldre og personale i skolene reagerer på at det må kuttes i skolebudsjettene, og at det skjer på relativt kort varsel. For skolene kom kuttene på det verst tenkelige tidspunktet, etter at timetall og lærerkontrakter var lagt, og vi har forståelse for at det er et begrenset handlingsrom. Med sviktende inntekter og økte lønns- og pensjonsutgifter står Bergen kommune fortsatt i en vanskelig økonomisk situasjon i tiden fremover, og vi er helt avhengige av å få ned driftsutgiftene også i det kommende budsjettår.

Brukerundersøkelsen som er gjennomført i Bergensskolene viser at det ikke er en direkte sammenheng mellom skolens ressurser og oppfatningen av kvalitet og trivsel. Det samme går igjen i all nasjonal og internasjonal forskning. Det er lærerens rolle som er den enkeltfaktor som er mest avgjørende for elevenes skoleresultat og trivsel. Som politisk ledelse tar byrådet derfor ansvar for å sette inn tiltak som bygger opp om «den gode lærer». Dette gjelder alt fra måten å organisere skolehverdagen på, lærerkompetanse, rekruttering, ledelse og utforming av skolebygg.

Skolebygg er den andre faktoren som er vektlagt i brukerundersøkelsen. Byrådet har derfor gått inn for et omfattende investeringsprogram som innebærer både bygging av nye skoler og påbygging/rehabilitering ved 30 skoler.

Hovedfokuset til byrådet er å satse på de tiltakene som gir størst effekt i forhold til læring og trivsel i skolen. I tillegg til lærerrollen og investering i skolebygg, vil byrådet prioritere ungdomsskolene. Vi vil ha en dynamisk utvikling og større åpenhet og innsyn i skolehverdagen. Vi tar på alvor at vi må bli bedre til å formidle, både overfor foreldre og offentligheten, hvordan dagens skole fungerer, hva som gir effekt og hvorfor vi prioriterer som vi gjør.

Brukerundersøkelsene som har vært gjennomført, viser at både foreldre og elever er godt fornøyd med skolen. Bergensskolen får også meget positiv omtale i det sentrale arbeidet med kvalitetsutvikling, og det skjer mye bra og spennende i dagens skole.

Skal vi lykkes med utvikling av den offentlige skolen, er det også avgjørende at lærerne tar utfordringen med å videreutvikle læringsmiljøet og at foreldrene involverer seg i skolehverdagen.