Av Lars Stakston Kvinge

Kristian Kårbø fra Rød Ungdom skrev et innlegg i BT 4. juni hvor han går inn for å kriminalisere horekunder. Allerede helt i starten kommer han skjevt ut: «I et kapitalistisk samfunn som vårt eget gjøres alt kommersielt. Ethvert aspekt av våre liv omgjøres til varer som skal tjenes penger på. Ja, selv kvinners kropp og seksualitet blir gjort til høyst lukrative varer — til døde ting som kan kjøpes og selges for penger». Å selge sin egen kropp er ikke kapitalisme. Det er et utslag av den frie vilje og retten til å bestemme over sitt eget liv. Det er blant annet denne retten «pampene i Justisdepartementet» verner. Det er derfor misforstått når Kårbø hevder han og Rød Ungdom stiller seg på de prostituertes side, i motsetning til «pampene i Justisdepartementet».

Men dette er en mindre viktig side av saken. Kårbø ønsker å kriminalisere horekunder som et virkemiddel mot prostitusjon. Han viser til flere grunner for å gjøre dette. Blant annet at mange prostituerte blir utsatt for vold og trakassering. Også her tråkker Kårbø skjevt; det er for lengst kriminelt å utsette prostituerte for vold og trakassering, i likhet med at dette er ulovlig overfor alle andre.

En annen grunn som Kårbø fremhever er derimot noe bedre. Etterspørselen etter prostituerte vil synke, noe han mener kan være heldig på sikt. Heldig i form av mindre rekruttering og til hjelp for etablerte prostituerte som blir tvunget til å «komme seg ut av prostitusjonen». Heller ikke dette er et vanntett resonnement når målet er å verne prostituerte. I dag er prostituerte til en viss grad vernet mot vold og trakassering fordi mange kjøp og salg skjer åpent. På denne måten har politiet en viss kontroll over prostitusjonsmiljøet. Dersom kjøp av prostituerte blir gjort ulovlig vil det bli vanskeligere å føre kontroll, noe som muligens kan medføre mer vold enn vi opplever i dag. I tillegg til dette er det vel nærliggende å tro at hallikvirksomheten kan blomstre dersom kjøp og salg på gaten blir ulovlig?

Dette bringer meg til neste poeng. Kårbø retter kritikk mot justisministeren: «Dessverre har Odd Einar Dørum signalisert at Norge ikke har tenkt å ta kunden. Han prioriterer bakmennene og hallikene og oppfatter det som mye mer prestisjeverdig å få sperret inne forbrytere, som tjener millioner av kroner på utbytting av kvinner i nød». Som nevnt ovenfor anklager Kårbø kapitalismen for å være skyld i at prostitusjon overhodet finner sted. Det blir derfor ganske uforståelig at Kårbø da beklager seg over at Dørum ønsker å stoppe dem som gjør penger på andres salg av kroppen sin. Skulle Kårbø hatt en snev av logikk i sitt resonnement måtte han vel støttet Dørum fullt ut?

Kårbø retter også en påstand om at Dørum og politiet ser på horekunden som «godsinnede menn som driver veldedig arbeid overfor kvinner i en trang økonomisk situasjon». Skal en forstå Kårbø velvillig, skriver han vel dette med en viss ironi. Men han viser likevel, kanskje uten å ville det, et problem ved kriminalisering av horekunder. De prostituerte mister en viktig inntektskilde. For noen kan dette forhåpentligvis føre til at et eventuelt narkotikamisbruk stopper. Men for andre vil dette føre til at pengemangelen blir akutt, noe som igjen kan føre til vinningskriminalitet.

Til slutt retter Kårbø kritikk mot «byråkratene» som «ikke setter i gang tiltak mot prostitusjon». Disse bare spekulerer «i det praktiske rundt tiltakene». At Kårbø hevder dette tror jeg skyldes at han ikke har sett problemene rundt de ulike virkemidlene mot prostitusjon. Jeg har ovenfor pekt på noen.

Det mest positive med Kårbøs innlegg er at han tar opp et viktig emne hvor det er viktig å belyse sakens ulike sider. Jeg håper han lykkes i å skape en fruktbar debatt!