Av Mathias Bismo,nestleder Hordaland AKP

16. februar bombet USA og Storbritannia igjen Irak. «Vårt ansvar,» sa Baby Bush, «er å gjøre verden til en mest mulig fredelig verden.» Dette for å forsvare bombingen. Med å forsvare freden er for Bush å forhindre angrep på sin egen krigsmaskin, den krigsmaskinen som i over ti år har holdt Irak under konstant fare for angrep. Det var Papa Bush som startet terroren, og som far, så sønn. Freden som presenteres skal bare være forbeholdt USA og deres allierte, alle andre er potensielle angripere, eller «verstingstater».

At dette skjedde samme dag som Bjørn Tore Godal la frem planene for omorganiseringen av det norske forsvaret er en tilfeldighet. Men det har klar sammenheng. Norge, sa Godal, er ikke lenger under noen angrepstrussel. Forsvaret må legges om for å forhindre angrep, og for å være forberedt til raskt å rykke ut i «internasjonale kampanjer». Disse kampanjene kjenner vi. Vi kjenner NATOs angrep på den serbiske sivilbefolkningen, et angrep hvor de både benyttet utarmet uran og hvor de, helt bevisst, bombet kjemikalielagre. Dette er forbildet for det nye norske «forsvaret».

USAs «forsvar» har i mange år vært et angrep: Vietnam, Kambodsja, Laos, Somalia, Jugoslavia, El Salvador, Chile, Korea, er bare noen av landene USA har brukt sitt «forsvar» mot, som de har forsøkt å skape en «fredelig verden» i forhold til. Norge går i USAs fotspor. Resultatet er at det som skal skape freden skaper krigen, og at det orwell'ske samfunnet er skremmende nær.