Svar på hennes kommentarer lot ikke vente lenge på seg fra avisen. Det spriker stort mellom reportasjen og BT sitt innlegg på den ene siden, og Marit Johnsen sitt innlegg på den andre siden. Jeg klarte ikke å la være å lure på hvem som hadde den (mest) korrekte fremstillingen? Det falt naturlig og enkelt for meg å tro på Marit Johnsen sin versjon, og hovedårsaken til det er min erfaring som avisleser. Men hvorfor blir det slik?

Mange norske aviser har fått min konsentrerte oppmerksomhet på en måte som et reklamebyrå bare kan fantasere om i sine villeste drømmer. De har den vanligvis rundt 10 minutter ved frokost i ukedagene, men gjerne i over en time med kaffe og ingen forstyrrelser. Slik har de hatt oppmerksomheten min i flere tiår. Inntrykkene som jeg sitter igjen med, er at det som står skrevet er i beste fall mangelfullt eller vinklet. Men dessverre ofte misvisende, kraftig overdrevet eller direkte feil.

Ett eksempel på dette finner man på forsiden av BT 6.12., hvor det står «... Det norske Veritas har inspisert og godkjent halvparten av disse 66 skipene som EU karakteriserer som «svært farlige»...». Dette er direkte feil, noe man først ser ved å lese hele artikkelen. Måten dette presenteres på fører videre til følgende i Nettavisen samme dag: «Nå viser det seg at halvparten av disse skipene er godkjent av Det Norske Veritas. Det norske sjøassuranseselskapet Skuld har i tillegg forsikret minst fem av skipene EU har svartelistet, skriver Bergens Tidende, ifølge NTB.» En fjær er på vei til å bli til høns, og BT har bidratt til dette. Saken er god og viktig, men den hadde vært minst like god hvis BT hadde vært korrekte på forsiden. Lesere som skummer forsiden og overskrifter blir lurt. Slik er det for ofte. Men tross dette, jeg venter fortsatt på avisen med glede, koser meg når den er der, klager når den uteblir, og håper stadig på bedring av innholdet.

HANS HEGRE