Debatt

Av kommunal— og regionalminister Erna Solberg (H)

Regjeringen fremmet 13. desember et lovforslag om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Introduksjonsordningen skal gi nyankomne innvandrere en effektiv og hensiktsmessig overgang til yrkeslivet eller ordinær utdanning. Regjeringen har i lovforslaget lagt opp til et system som vrir inntektssikringen fra passiv sosialstøtte til krav om aktiv deltakelse i det individuelt tilpassede introduksjonsprogrammet. Hensikten er å gi kommunene et bedre redskap i sitt integreringsarbeid for nyankomne innvandrere.

Målet med introduksjonsprogrammet skal være å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede for deltakelse i yrkeslivet. Den som deltar i programmet har krav på en bestemt ytelse til livsopphold, «introduksjonsstønaden». Stønaden er ikke behovsprøvd og er foreslått satt til to ganger folketrygdens grunnbeløp på årsbasis.

Det som kjennetegner nyankomnes situasjon i dag, er den relativt lange dødtiden etter bosettingen i kommunen. Få kommer raskt i arbeid, og ofte mangler det en kontinuerlig, planmessig, målrettet og samordnet innsats for å gi nyankomne innvandrere en grunnleggende innføring i norsk språk og samfunnsliv. I dag blir tiltakene for nyankomne i for stor grad tilpasset i forhold til passiv sosialhjelp uten å stille krav. Over lang tid kan dette resultere i vedvarende avhengighet av det offentlige hjelpeapparat og følgelig en passiv tilværelse for den enkelte. Dette er noe både den enkelte innvandrer og samfunnet taper på.

Introduksjonsordningen skal være et kortvarig prosjekt som gir nyankomne innvandrere en starthjelp for videre yrkes- og samfunnsdeltakelse. Arbeidslivet er den viktigste arenaen for nyankomne innvandrere til å bli en del av fellesskapet. Regjeringen vil derfor prioritere virkemidler som kan øke og tilpasse den enkeltes kompetanse for norsk arbeidsliv. Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag om å målrette 300 tiltaksplasser neste år til arbeidsmarkedsrettet kvalifisering for innvandrere slik at flere kan komme i arbeid. Dette vil styrke kommunenes arbeid med introduksjonsprogrammet. Det forutsettes et tett samarbeid mellom statlige og kommunale myndigheter både lokalt og sentralt.

Med støtte fra Utlendingsdirektoratet, UDI, har 29 kommuner gjort forsøk med innføring av introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. 70 kommuner har til nå innført introduksjonsprogram i ulike former. Forskningsstiftelsen FAFOs evaluering av de 16 første prosjektene «Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering» viser oppløftende resultater i forsøksvirksomheten. Evalueringen viser at så godt som alle deltakerne har fått bedret sine levekår i løpet av den tid de har deltatt i programmene. En tredjedel har fått lønnet arbeid, to tredjedeler behersker norsk bedre og nesten halvparten av deltakere har fått større sosialt nettverk.

Hovedgruppen for introduksjonsordningen er nyankomne flyktninger og personer som er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag samt deres familiemedlemmer. Rett og plikt til deltakelse i et individuelt utformet program gjelder den som har behov for grunnleggende kvalifisering. Den enkelte kan ikke velge sosialhjelp fremfor å delta i programmet og en vil bli trukket i støtte dersom en ikke har gyldig fravær.

Jeg har sterk tro på at vi gjennom tiltakene vi her legger opp til, skal få vesentlig bedre kvalitet i integreringsarbeidet. Lykkes vi vil vi også kunne spare samfunnet for store utgifter som i dag dessverre brukes uten at resultatene står i forhold til innsatsen, og gjøre overgangen til det norske samfunnet lettere for mange innvandrere.