Av Margrethe Halvorsen,

Europabevegelsen i Bergen

EU består like fullt av stadig flere land, som har tilsluttet seg EU frivillig. Motstanden mot fri konkurranse er altså ikke sterk nok. Årsaken til det er at fri flyt stimulerer til økonomisk vekst. Jo større veksten er, jo større er mulighetene for å løse utfordringer som alle land står overfor, bl.a. på det sosiale området.

Lav politisk deltakelse i EU har trolig mange årsaker. En av dem er at politikken blir mer komplisert og uoversiktlig når den skal takle større kulturelle forskjeller. Noen kan miste motivasjonen til politisk deltakelse av den grunn. I en globalisert verden slipper en uansett ikke unna dette problemet, verken innenfor eller utenfor EU. Et politisk fellesskap som EU må ganske enkelt kunne takle kulturforskjeller. Det er uansett snakk om mindre kulturforskjeller innad i EU enn det er mellom nordmenn og mange innvandrergrupper her hjemme.

En årsak til den ekstremt dårlige oppslutningen om EU-parlamentsvalg i enkelte EU-land kan være at EU-parlamentet til nå har hatt lite makt i EU. Det europeiske råd, som består av statsledere fra alle landene, har hatt størst makt i EU, på grunn av de små landenes frykt for å miste innflytelse dersom parlamentet får mer makt. Den nåværende maktfordelingen mellom parlamentet og rådet kan i en nasjonal kontekst sammenlignes med at det norske Stortinget måtte avgi betydelig nasjonal lovgivningsmakt til en forsamling av ordførere og fylkesordførere. En kan jo tenke seg hvordan oppslutningen om stortingsvalgene ville være dersom kommune— og fylkestingsvalgene hadde størst betydning for den nasjonale politikken.

I EUs kommende grunnlov legges det til rette for at EU-parlamentet skal få mer makt, på bekostning av rådet. Dette vil føre til at det politiske systemet i EU vil bli mer demokratisk, fordi direkte folkevalgte vil få mer innflytelse over politikken. Om dette gir EU-demokratiet mer kraft i form av at flere går og stemmer, gjenstår å se.