Av Arne Kristian Knudsen

Ved å gå inn på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine oversikter om kraftproduksjon og vannfylling i magasinene kan en ikke unngå å se at krisen denne vinteren kommer til å bli ganske dramatisk hvis ikke noe helt spesielt skjer når det gjelder været.

Først en liten oppsummering: vi har en fyllingsgrad som er 20 prosent lavere enn det som vi hadde i fjor på disse tider og med en reduksjon på om lag prosent siste uke (46) skal en ikke være mye klok til å forstå at uten en kolossal import vil man rett og slett gå tom for vann selv om vinteren skule bli relativ varm. Snøsmeltingen i høyfjellet begynner ikke skikkelig før i mai og det er om lag 25 uker til. Med en reduksjon på 3 prosent i snitt vil man med enkel hoderegning komme til en reduksjon på 75 prosent av magasinene noe som pr. i dag vil gi minus 10 prosent vannfylling. Med andre ord: gedigen import er uunngåelig for å fylle underskuddet.

Det som irriterer er at ifølge SSB har norske energiprodusenter produserte alt det de maktet i september, en måned som vanligvis har god fyllingsgrad med økende vannmengde. Det samme gjaldt oktober. Men som kjent var denne måned og oktober særdeles fin, med nesten ingen nedbør og fint vær. Det som gjør en ganske forbannet er at statistikken viser også at selv om fyllingsgraden da var skarve 80 prosent, eksporterte vi kraft slik at vi i stedet for oppsamling av vann kom ned på 70 prosent, det laveste på mange år.

Hvordan kan dette skje, og hvorfor er det ingen som sier ifra i det politiske miljø? Undertegnede har ikke sin med beste vilje sett antydning til bekymring blant stortings representantene av alle farger. Naturligvis kan det hende at Stortinget har dårlig samvittighet etter at man slapp kraftmarkedet fri i begynnelsen av 90-årene. Man hadde kanskje håpet at energiprodusentene ville vise sosialt engasjement og selge kraften primært innenlands og til en pris som alle kunne leve med. Men med mulighet for eksport til bedre priser selger man arvesølvet ut, i første runde som elektrisk energi, det neste energiverkene selv. Man skal heller ikke stikke under stol at en av de få konkurransefortrinn Norge har hatt, er billig kraft, og når denne forsvinner, forverres konkurranseevnen for oss sammen med ekstrem kronekurs.

Det er nå på tide at det politiske miljø tar energisituasjonen alvorlig. Skriket fra noen av miljøklubbene (NF) om høy pris på elektrisk kraft for å spare vassdrag er lite gjennomtenkt og sparer ingenting når kraften renner ut av landet for så å etterfylles med atom— og kullkraft. Frp er et parti som vanligvis pirker i slike saker, men her holder de kjeft sammen med de andre partiene. Er det ikke på tide å aksjonere for få å Stortingets representanter til å tenke seg om en gang til? Det er aldri for sent å snu, ikke i denne saken heller. Vi får heller «talast» i slutten av februar. Da er i alle fall krisen et faktum. Få blårussen vekk fra norsk energiproduksjon.