Av Frode Høyte Sivilingeniør/ Bedriftsøkonom

I et innlegg på åpningsseminaret Eliaden 2002 holdt han et foredrag med tittel ”Fra ord til handling i norsk elkraftpolitikk”. Dette foredraget burde vært pensum for samtlige som er involvert i kraftsystemplanlegging i Norge, også politikere.

Kraftbransjen har gått inn i en stor krise der tilgangen til energi er sterkt svekket. Priser stiger og en vet knapt nok hvor denne grensen ender. Etterspørselen er større enn tilbudet og da vet alle, særlig tilbyderne, at dette er en gunstig situasjon som kan øke prisen og dermed tjener de mer penger. Høyere profitt er jo som kjent enhver bedriftsleders drøm. Og hvem er så eierne? Staten og kommuner, og hva brukes overskuddet til? Det brukes i hvert fall ikke til å forbedre eget kraftsystem. Overskuddet blir brukt til å finansiere andre aktiviteter i stat og kommune.

Eierne bør ikke tro at landets elkraftsystem er en perpeetum mobile, som rusler og går uten service og vedlikehold. Mye kan gjøres for å forbedre landets energiproduksjon. Således kan gamle vannkraftturbiner skiftes ut til nyere modeller som utnytter hver dråpe bedre, det øvrige systemet i et kraftanlegg oppgraderes samt nye vassdrag må vurderes utbygget. Denne sommelen eller tiltaksløsheten har ført til at viktig kompetanse i Norge er blitt bygget ned, da vannkraftgeneratorer og krafttransformatorer ikke lenger produseres her.

Det er også viktig å se på andre energiformer enn vannkraft. Norge råder i dag over 23% vannkraftressurs, 59% olje og 39% av påviste gassressurser i Europa (tall er hentet fra nevnte innlegg). Det på høy tid at gasskraft utnyttes her i Norge, med effektive gasskraftverk, slik at vi kan bruke energien vår, slik som franskmennene mesker seg med vin, italierne råflotter seg med spagetti og dansker koser seg med Tuborg. Vi kan like godt selge strøm til utlandet istedet for gass, særlig siden vi klarer å utnytte denne energiformen bedre med mindre, skadelige utslipp.

Det er nå vi har muligheten til å ivareta energien på best mulig måte. Og siden forbruket øker, må også produksjonen av elektrisk kraft øke.

Regjeringen oppfordrer oss, forbrukerne, til å bruke ved til oppvarming. Dette er meget alvorlig sett fra miljømessig synspunkt. Fra tidligere i høst i en avis ble det hevdet at den største forurensningskilden(e) i Oslo, og også andre byer, var vedfyring og biltrafikk. Når det er kaldt i storbyene, legger det seg svevestøv over byen som et lokk. Dette støvet er partikler fra biler og partikler fra vedfyring. Ved at vi kuttet vedfyringen i byene, blir ihvertfall denne forurensningen mindre, samt brennverdien (den varmemengde som per enhet blir frigjort ved fullstendig forbrenning) for ved er dessuten svært dårlig. Dersom den andre forurensningenskilden også blir kuttet, vil luften bli svært ren. Dette er jo som kjent en annen sak, og ligger dessuten under et annen departement.

I det siste har enkelte brukt begrepet ”usosialt”. Den varslete, nye områdeinndelingen pr.29.11.02 for Elspot gjeldende fra 16.12.02 varslet fra Statnett, er i høyeste grad usosial. Det vises også til artikkel i Aftenposten 07.11.02 "Bergen får dyrest strøm".

Er kartet i denne artikkelen korrekt er tiltaket meget alvorlig for strømleveradøren Statnett, da dette virker serdeles usosialt for Norges strømavhengige befolkning. Strøm er en vare som alle er blitt avhengig av og da er det galt at enkelte grupper i Norge må betale mer for den, fordi det er knapphet. I den situasjonen vi nå er kommet i er det alles ansvar å sørge for lavere strømforbruk. Det er også svært alvorlig at deler av Sima kraftverk sitt område tilfaller østlandet og Statnett sine folk må ha fulgt svært dårlig med i geografitimene.

Hvorfor skal Østlandet ha krav på vannkraft fra vestlandsfjell ved denne krisen til lavere priser enn vestlandet? I høst har det tilfeldigvist regnet mindre i Bergen enn i Oslo. Da er Statnett snar med tiltak som dette. Hadde det vært motsatt (altså det som er vanlig) ville neppe noe slikt ha skjedd. Dette tiltaket virker lite gjenomtenkt og havner i samme "skuff" som andre useriøse forslag fra de regjerende.

Hvem er det da vi kan utpeke som "syndebukker" i denne kraftkrisen vi nå er inne i. Det er neppe vestlandet og den lille nedbøren som har falt i høst og sommer. Vi kan rette en pekefinger mot forvalterne av energien. Hadde disse handlet fornuftig og tenkt fremover og satset slik som nevnt over på flere energiformer og forbedring av anlegg, ville alle i Norge hatt mer enn tilstrekkelig med elektrisk kraft — til en svært gunstig pris.