Kristelig Folkeparti er kanskje det mest maktbevisste partiet i bystyret. Partiet har vært i «posisjon» i bergenspolitikken like tilbake til kommunesammenslåingen i 1972. Frem til 1987 var dette et rent borgerlig samarbeid med Høyre som viktigste partner. Men i 1987 ble Fremskrittspartiet så stort at Høyre, KrF og Venstre var avhengige av Frps hjelp. Under forhandlingene mellom de fire partiene skremte Frp KrF inn i armene til Arbeiderpartiet og Bengt Martin Olsen, og siden har det vært Arbeiderpartiet for KrF. Det har handlet om politikk, men fra 1995 har det også handlet om personlig kjemi mellom Ingmar Ljones (KrF) og Arne Sortevik (Frp).

Vond skilsmisse

Denne skilsmissen gjorde vondt langt inn i tillitsmannskorpset i KrF, og siden den gang har det både i bystyregruppen, og blant lokallagslederne, vært en gruppe som aller helst hadde sett KrF som Høyre-partner.

Men i Bergen har Arne Næss, og siden Ingmar Ljones, vært en garantist for et samarbeid med Arbeiderpartiet. I 1995 gjorde riktignok sentrumspartiene et forsøk på å skape en viss spenning rundt partnervalget, men alle som opplevde hvordan Ingmar Ljones valgnatten i 1999 valgte Arbeiderpartiet for åpen mikrofon, skjønte hvor hans sympati egentlig lå.

Ikke fordi Frp og KrF sto så langt fra hverandre i politikken. I miljøspørsmål, i skolepolitikken, i byutviklingssaker, i spørsmål om konkurranseutsetting og salg av kommunale bedrifter, i næringspolitikken, og i helse— og sosialpolitikken, er avstanden atskillig mindre enn det KrF liker å gi inntrykk av.

KrF ynder å trekke frem u-hjelp, abort, patent på liv og skjenkepolitikken for å fortelle hvor stor forskjellen er, men sannheten er at selv ikke skjenkepolitikken skaper problemer når en byrådsallianse skal etableres.

Retthaversk Ljones

Når det ikke ble noe samarbeid, spilte trolig den personlige kjemien mellom de to toppolitikerne Ingmar Ljones og Arne Sortevik en ikke ubetydelig rolle, begge retthaverske og firkantede som de er.

Den personlig kjemien er ikke lenger noe problem i bypolitikken med de to på Stortinget. Derfor øyner nok også de mange Høyre-vennlige i KrF et håp om linjeskifte til høsten dersom valgresultatet gir grunnlag for et flertall av KrF, Høyre og Frp.

Alternativet er nemlig atskillig verre sett fra disses synsvinkel: et svakt byråd bestående av dagens partnere, inkludert Venstre, herjet og herset med av en ildrød venstreside, og en lite samarbeidsvillig høyreside. Ingen i KrF ser det som ønskelig å være med i et slikt byråd. Dessuten har Frp satset mye på å etablere et godt forhold til grupperinger som KrF tradisjonelt har hatt et godt grep om. Ved å understreke vår kristne kulturarv og hente inn fremtredende representanter fra Levende Ord til Frps kommunevalgliste, gjør partiet seg lekker, ikke bare for potensielle KrF-velgere, men og for KrF.

Ofrer Helland

Derfor kan storkoalisjonen, som gruppeleder Trygve Birkeland lanserte i Bergensavisen i fjor høst, like mye være et svar på KrFs interne problemer, som på byens problemer. Ved å søke samarbeidspartnere både til høyre og venstre på den politiske skalaen bidrar Birkeland til å bygge bro over de motsetningene som har vært i KrF i alle år, men som sjelden er kommet klart til uttrykk.

At Birkeland mener alvor med sitt forslag, er det liten grunn til å tvile på. Det viser viljen til å ofre partifellen Kristian Helland som ordførerkandidat, etter at Helland de siste to årene har sett det som sin oppgave å overbevise befolkningen om at ordføreren er mer enn et levende stativ for ordførerkjedet.

Helland vil gjerne fortsette som ordfører. Det kan bli et problem når KrF etter valget skal selge prosjektet sitt til Høyre og Arbeiderpartiet. Og Helland var tross alt bare varamedlem til bystyret etter kommunevalget i 1999. Men foreløpig er det bare Birkeland som har gått så langt at han har kastet partiets viktigste forhandlingskort før forhandlingene har startet.

Nå skal vi på ingen måte utelukke at Birkeland også er opptatt av byens beste. Byrådet har mislykkes i sine forsøk på å få kontroll med byens økonomi og må dømmes for det. Men byrådet kan delvis legge skylden på et bystyre som ikke alltid er like villig til å inngå vanskelige kompromisser, som kunne demmet opp for den ukontrollerte pengebruken.

Et slagkraftig byråd med et flertall bak seg i bystyret, og med KrF som politisk lim, kan ikke utelukkes. Valgresultatet bestemmer om Birkelands drøm kan bli oppfylt. Men som indremedisin har virkningen av drømmen vært nærmest katastrofal. Birkelands vilje til å ofre Helland har bare høstet storm i partiet.