Av Frode Helmich Pedersen

KrF-politikeren O.J. Jensen, redegjør i Bergens Hans posisjon er ganske klar: Kunsten har et etisk ansvar, og hvis den ikke lever opp til det, er det politikernes ansvar å gripe inn. Han er selv klar over at han er inne i et kunstteoretisk felt som er ytterst komplisert og som har beskjeftiget kunstfagene i hundrevis av år. Men en diskusjon av kunstbegrepet som sådant synes han er uinteressant i den aktuelle sak, som altså er spørsmålet om hvilke sanksjoner overfor BIT politikerne skal ty til for å stanse oppsetningen. Tja. Det at kunstbegrepet alltid synes å unnslippe klare definisjoner, betyr vel ikke at diskusjonen er uinteressant. Og den befinner seg jo i aller høyeste grad i sakens kjerne, så hvorfor ikke gå inn på den? Jeg synes det er både friskt og modig å innta den umoderne holdning at man skal stille etiske krav til kunsten, slik Jensen gjør. Det er desto mer beklagelig at han ikke vil utdype sin konklusjon. For hans øvrige argumenter er sørgelig tamme: At kunsten må ha grenser «som beskytter menneskene mot utnyttelse og fornedrelse», er vel knapt noe argument i forhold til en så smal og lukket forestilling som det her er snakk om. Hvis man ikke vil utsette seg for den er det jo bare å la være å stille. At pornoindustrien er umoralsk, er vel heller ikke noe godt argument, ettersom forestillingen vel mer er en kommentar til denne industrien enn den er en del av den. For kunsten har vel rett til å tematisere også umoralske industrier? At oppsetningens mål skulle være «en oppmykning av pornolovgivningen» kan vel knapt anses som annet enn en frekkhet fra Jensens side. Det han her insinuerer, er at BIT ikke har noen kunstnerisk integritet. Kunsten kan saktens ha forskjellige mål, men eksisterer først og fremst i sin egen rett. Det er i hvert fall min egen posisjon. Det er tilnærmet umulig å stille etiske krav til genuin kunst. Om Sprinkles oppsetning er god kunst eller ikke, kan jeg ikke uttale meg om før jeg har sett den. Dog pleier man ikke å sensurere kunst fordi den er dårlig. (Men kanskje kunne det vært en idé?) Men det er kanskje slik at kunst av tvilsom kvalitet vil stå i større fare for å bli karakterisert av sitt tema alene, og dermed stå i fare for å bli sensurert. Men også KrF-politikere må huske på at historien er full av eksempler på at briljante og tidløse kunstverk er blitt fjernet fra offentligheten av moralistiske politikere. Og at ettertidens dom så godt som alltid går i kunstverkets favør.