Av Trygve Birkeland,gruppeleder KrFs bystyregruppe

Skal vi nå målet om full barnehagedekning, er det helt nødvendig at de private barnehagene likebehandles med de kommunale, noe som det nå synes å være en historisk tverrpolitisk enighet om i Bergen. For mange private barnehager, særdeles for dem som i alle år har måttet klare seg uten støtte fra kommunen, er planen et stort løft. For barnehager som har hatt avtale med kommunen tidligere, forutsettes det at man ikke skal komme dårligere ut. Utarbeidelsen av et kriteriesystem vil i tillegg kunne gi et noe høyere beløp enn 13.255,— til noen barnehager. Dette vil man se nærmere på når barnehagebehovsplanen rullereres, dvs gjør opp status, i 2002.

KrF har til tider blitt angrepet meget sterkt fra høyresiden i bystyret og det er blitt påstått at KrF i denne saken har gått fra tidligere avtaler eller brutt et tidligere samarbeid. Her trengs en oppklaring. KrF stemte i bystyret februar -99 sammen med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, og disse partier sikret dermed et grunnlag for å inkludere alle private barnehager i kommunens tilskuddsordninger. I juni 2000 innførte så Bergen parlamentarisme og KrF og Venstre gikk inn i Bergens første byråd. Det viktigste for KrF ble således å overvåke at barnehagebehovsplanen som skulle fremlegges ville ta vare på innholdet i 99-vedtaket i så stor grad som overhodet mulig. Hadde byrådets forslag fraveket fra dette vedtaket fra -99 ville saken stilt seg ganske annerledes. Om KrF og Venstre i denne saken skulle ha startet forhandlinger med partier utenfor byrådet, ville dette være en direkte undergraving av eget byråd, noe som det parlamentariske styringssystem ikke uten videre ville kunne leve videre med. Dessuten ble ingen av KrFs representanter gitt politiske fullmakter når komitéens arbeidsgruppe ble nedsatt.

Det som fremkom fra byrådet ga et godt grunnlag for videre arbeid i komitéen, og det som slo dem som leste forslagene fra høyresiden og byrådspartiene, var at forslagene på mange punkter var svært like, ja til og med beløpene var til dels helt like. Etter som dagene gikk ble forslagene mer og mer lik hverandre, justeringer ble gjort på begge sider etter som debatten skred frem. Onsdag 2. mai utarbeidet byrådspartiene et forslag som kunne komme de andre partiene i møte. Byrådspartiene opplevde at dette forslag umiddelbart ble båret videre til pressen, noe som ikke kan sies å skape det beste klima for samarbeid.

Uformelle møter torsdag 3. mai bar likevel bud om at det ville være mulig å få til et fellesforslag. Kontakt mellom gruppeledere og komitémedlemmer tydet på at dersom kriteriesystemet kom på plass igjen, så kunne en kanskje få til en enighet. Byrådspartiene ble derfor rimelig overrasket da vi neste morgen kunne lese at Høyre og Frp allerede hadde gått til SV og RV og dannet «regnbuealliansen». Byrådspartiene opplevde å måtte sitte og vente på dette forslaget frem til det var holdt pressekonferanse på Rådhuset fredag kl 12.30. Kl 12.27 fikk vi klarhet i hva den nye alliansen hadde utarbeidet. Det var et fellesforslag som nesten hadde samme formuleringen som den som vi tidligere var kjent med. Dermed syntes døren til videre forhandlinger å være lukket. I denne prosessen var Høyres gruppeleder totalt fraværende, noe som heller ikke gjorde situasjonen lettere.

Hvis dette skal være fremgangsmåten i bergenspolitikken i tiden som kommer så vil det ikke være enkelt for partier som vil forholde seg til skrevne og uskrevne lover som gjelder for politisk arbeid.

I denne saken er det nå blitt viktigere hvem som fremmer sakene enn at vi får gode vedtak for byen vår. I denne saken er det blitt mye spill for spillets skyld. Denne arbeidsmåte kan ikke KrF være med på.

Sammenligner man forslagene, vil man se at det burde det vært oppnådd enighet uten at det hadde vært behov for subsidiær stemmegivning. Måten det nå skjer på rører ved bystyrets verdighet! Byrådet har litt av en oppgave foran seg. Høyre og Frp er ikke begeistret for kommunale barnehager, som Bergen sårt vil trenge uansett. SV og RV liker ikke private barnehager, som de nå faktisk har gitt sin velsignelse til så det bare suser. Budsjettbehandlingene i årene som kommer vil vise hvor hjertelig dette er ment fra de forskjellige partiene. Men på tross av alt; det er gledelig at vi nå er i gang. Vi håper virkelig at de private står i kø for å bygge barnehager, slik det er blitt fortalt oss. Hvis ikke, har vi et stort problem!