Av Ståle Urbye

At de mange konkurser i norsk industri i den senere tid er en konsekvens av en lite gjennomtenkt økonomisk politikk er mange enige om, men å hevde at Carl I. Hagen er ansvarlig for dette er en like feilaktig som grov beskyldning.

Fremskrittspartiets politikk er blant annet å ta vare på norsk industri med sikte på å sikre verdiskapning i landet også etter at oljeeventyret har tatt slutt. Måten å gjøre dette på er å fjerne urimelige avgifter som rammer norsk industri samt å bedre infrastrukturen med sikte på bedre og billigere transport av varene. Fremskrittspartiet ønsker også å erstatte dyre lønnsoppgjør med lettelser i skatter og avgifter, således at reallønnen går opp, det vil si at vanlige lønnsmottakere skal få en noe romsligere økonomi, uten at dette belaster deres arbeidsgivere.

Fremskrittspartiet mener også at det er rom for å bruke noe mer av oljepengene, men det er ikke snakk om å kaste bort oljeformuen, som Munch antyder. Primært ønsker Fremskrittspartiet å bruke pengene i utlandet for ikke å bidra til inflasjonspress i Norge. Dette kan for eksempel være ved innkjøp av sykehusutstyr eller ved å engasjere utenlandske entreprenører til å bygge og utbedre norske veier.

Carl I. Hagen har aldri hatt noe ansvar for norsk økonomisk politikk, men han er kommet med forslag. Dessverre er det sjelden forslag fra Fremskrittspartiet får flertall på Stortinget.

Ansvaret for den økonomiske politikken i Norge er todelt. Regjeringen har ansvaret for finanspolitikken, mens Norges Bank har ansvaret for pengepolitikken. Et svært kostbart lønnsoppgjør er i stor grad regjeringens ansvar, fordi offentlig ansatte fikk mest, mens det høye rentenivået og dermed til dels også kronekursen er Norges Banks ansvar.

Svein Gjedrem i Norges Bank synes å ha den tvangsforestilling at lav rente automatisk fører til høy inflasjon, men han får antakelig problemer med å forklare hvorfor de øvrige land i Europa, som har halvparten så høy rente som Norge, ikke har dobbelt så høy inflasjon.

Hva Olav Munch angår burde han lese litt om hva kjente økonomer som for eksempel sjeføkonom Tormod Andreassen i SpareBank 1-gruppen uttaler, før han selv kommer med lite gjennomtenkte uttalelser om årsakene til krisen.