Lederen konkluderer med at «Hvis LOs bidrag til å løse knappheten på arbeidskraft bare skal være å kutte arbeidstiden i alle ender — med ulike begrunnelser - vil LO miste makt enda raskere enn medlemmer.»

At Bergens Tidende ikke har fått med seg mer av LOs politikk for fremtiden enn at vi krever arbeidstidsreformer sier mer om BT enn om LO, men når BT tilsynelatende tror at mangel på arbeidskraft kan løses ved at de som er i arbeid skal jobbe mer, er man på ville veier.

Selv om BT mener at arbeidsledigheten i praksis er borte, må vi minne om at vi har ca 87.000 arbeidsledige/undersysselsatte, derav ca. 16.000 langtidsledige. I tillegg har vi ca 280.000 uføretrygdete og et sykefravær på rundt 10 prosent. Vi har med andre ord svært mange mennesker som av en eller annen grunn ikke deltar i arbeidslivet. Spørsmålet vi da må stille er om det er disse menneskene det er noe galt med, eller om det er arbeidslivet.

Det er ingen nyhet at arbeidslivet hardner til. Prestasjonskravene øker sterkt, en del av dagens uføretrygdete ville blitt regnet som arbeidsføre for 20-30 år siden. Mange opplever også fritiden som stressfylt, man har problemer med å få tiden til å strekke til. Nær sagt alle har dårlig samvittighet overfor familie og venner fordi man føler at tiden ikke strekker til slik at man kan pleie forbindelsene som man føler at man bør. Sykemeldinger med bakgrunn i psykiske lidelser har hatt en økning på 150 prosent de siste årene, noe som avspeiler at hverdagen er blitt for tøff for svært mange mennesker.

I LO mener vi at det er arbeidslivet som er sykt, vi må gjøre arbeidslivet levelig for folk flest. Ett av mange virkemidler i så måte er arbeidstidsreformer, kortere ukentlig arbeidstid gir enkelt og greit mer tid til å ta seg inn igjen - og dermed mindre slitasje på arbeidstakeren.

Permisjonsordninger som gjør det lettere for småbarnsforeldre å være yrkesaktive vil også kunne øke yrkesdeltakelsen i denne gruppen.

Det hjelper lite å ha lang lovbestemt arbeidstid dersom praksis blir å jobbe deltid fordi man ikke klarer å jobbe full tid. Dette ser vi spesielt i helse- og sosialsektoren hvor kvinner i stor grad har tatt 6-timersdagen ved at de jobber deltid.

Vi ønsker et arbeidsliv for alle, hvor den enkelte bidrar ut fra sine egne forutsetninger. Et arbeidsliv fritt for diskriminering, mobbing, helsefare, stress og trakassering. Vi ønsker et arbeidsliv som gjør det mulig for alle å stå i arbeid frem til man er 67, men med mulighet til å gå av tidligere om man ønsker det. Vi ønsker oss et arbeidsliv som er tilpasset menneskene som skal leve i det. I LO deler vi ikke BTs pessimisme på våre vegne, vi er overbevist om at folk flest deler våre ønsker for et levelig arbeidsliv, og vi er overbevist om at dette arbeidslivet bare kan skapes med et sterkt LO som pådriver.