Denne historieskrivingen er lite korrekt. De kommunale musikkskolene, som for alvor kom i gang i 1973, ble opprettet som en forlengelse av de private musikkskolene som frem til da hadde gitt et begrenset tilbud. Formålet var bl.a. bredere musikalsk spekter, lav egenandel og støtte til det allerede eksisterende musikklivet der korps inngår på linje med andre musikkformer.

Over hele landet er korps blitt en stor og flittig bruker av kulturskolens tjenester. Samtidig har korpsbevegelsen bevart det frivillige og inkluderende musikalske fellesskapet som sitt kjennetegn. Dette gjør korpsene til noe unikt norsk. Antall korpsmusikanter er i dag over 70.000 og er i økning!

BT skal ellers ha ros for på lederplass å kreve større offentlig engasjement rundt kulturskolene. Avisen håper at den kommende kulturmeldingen vil prioritere kulturskolene i høyere grad. Kulturmeldingen blir lagt frem i slutten av neste uke og vil være spennende bl.a. med hensyn til regional fordeling av kulturmidler fremover. Det er imidlertid lite trolig at kulturmeldingen vil vie finansieringen av kulturskolene spesiell oppmerksomhet. Allerede før sommeren la regjeringen frem St.meld. nr. 39 med forslag om at øremerkingen til kulturskolene skal forsvinne og innlemmes i kommunenes rammetilskudd. I et par års tid har 20 norske kommuner hatt forsøk med denne ordningen. Resultatet er nedslående — foreldrebetalingen har i disse kommunene steget fra dagens maksimalsats på 1600 til en gjennomsnittspris på ca. 2000 ifølge tall fra Norsk Kulturskoleråd.

Med andre ord er vi på god vei tilbake til situasjonen fra før 1973 da foreldrenes økonomi var avgjørende for om barna fikk tilbud om musikkopplæring. Å beholde øremerkingen til kulturskolen vil være en uhyre viktig sak både for korpsbevegelsen og andre aktører i kulturutdanningen av barn og unge.

HARALD EIKAAS,

MUSIKKSJEF

NORGES MUSIKKORPS FORBUND