DEBATT

Av 1. kandidat SV Oddny Miljeteig og Åge Chr. Jacobsen, leder i Bergen SV

Bergens Tidende skriver i sin leder 10. juni 2003 at Bergen kommune går nå inn i en svært smertefull periode, der kommunen på grunn av tidligere års unnfallenhet for å se den økonomiske realitet i øynene nå på kort tid må kutte dramatisk i de kommunale oppgaver.

BT slutter seg etter hvert til rekken av dem som mener at Bergen kommune, sammen med de fleste andre kommunene i Norge er underfinansierte fra statens side. Statlige oppgaver og pålegg overfor kommunene har økt dramatisk de siste årene uten at noe av dette har medført en økning av statens bidrag til kommunene.

BTs løsning på kommunens problemer er at kommunen kan bevise overfor staten at disse urimelige rammene kan leves med, i korte trekk mener BT at uansett hvor lite penger Bergen får i statlige overføringer, plikter kommunen å bevise at den greier seg.

Kommune-Norge går årlig med 6-7 milliarder i underskudd. Dette er et resultat av bevisste politiske valg. I år øker regjeringen veksten i privat forbruk med 3,5 prosent mot 0,5 prosent i det offentlige. Resultatet er en undergraving av velferdsstaten og velferdskommunene.

Skattedirektoratet anslår omfanget av svart økonomi i det norske samfunnet til 130 milliarder kroner hvert år, samtidig unndrar næringslivet mellom 14 og 20 milliarder i skatt. Det er ikke mangel på penger som burde være problemet i norske kommuner.

BTs løsning på Bergens problemer sammenfaller med Erna Solbergs. Løper BT høyresidens ærend? Hvis Bergen skal redusere sitt driftsbudsjett med 300 millioner kroner i 2003 innebærer dette ett kutt på 1000 stillinger i kommunen. Dette er selvsagt umulig. Kommunens hovedoppgave fremover må bli å vise frem disse konsekvensene for sentrale myndigheter. Bergen sløser ikke.

Store deler av debatten om Bergens økonomi har vært en styringsdebatt: Flertallsbyråd eller ikke, bydelsstyrer eller ikke — vi kan ikke styre oss ut av statlig underfinansiering. Men SV mener at byrådet har gjort et særdeles dårlig politisk håndverk ved stort sett ikke å arbeide frem et stabilt politisk flertall i Bergen bystyre på andre saker enn økning av privatbilismen sammen med høyresiden.

Det handler om hvordan norske kommuner skal møte Erna Solberg og Bondevik-regjeringens økonomiske krigføring mot norske kommuner.

SV ønsker at Bergen skal bli ledende i folkeaksjonen for omfordeling, velferd og demokrati. En kommune på Bergens størrelse vil gi kommuneopprøret den nødvendige tyngde og legitimitet. Det er vi som velger den tunge veien mot en rettferdig fordeling og ikke hopper på de lettvinte privatiseringsløsningene til høyresiden.

I valget mellom budsjettbalanse og budsjett som ivaretar folks reelle behov, velger SV å prioritere reelle behov i barnehager, skoler, sosiale tjenester og eldreomsorg.

Vi går til valg for en reell budsjettering i kommunen.

Vi setter velferdshensyn foran budsjettbalanse. For å sikre gode tjenester i kommunen må vi være villig til å ta i bruk utradisjonelle virkemidler som for eksempel sivil ulydighet.

I konflikten mellom å følge lover som sikrer folks velferd fremfor budsjettbalanse, vil SV velge velferdslovene.

Dette kommunevalget vil måtte dreie seg om et veivalg mellom offentlige og private løsninger på velferdsoppgavene. Byrådspartiene og Høyre i Bergen har solgt og privatisert i åtte år, likevel er Bergen i et økonomisk uføre. Det er på tide å se etter andre løsninger.

Dårlig kommuneøkonomi fører til press på ansatte i kommunene. Ansatte i for eksempel hjemmetjenestene er så presset at en av tre har vært sykemeldt de siste to årene. Dette kan ikke fortsette - det er dårlig økonomi å knekke sine egne ansatte.

De kutt Bergens Tidende etterlyser vil føre til en utarming av de offentlige tjenestene og er en krigserklæring mot de kommunalt ansatte. Høyre og Frp ønsker «bestemor på anbud» og at Bergen skal følge Asker kommune og opprette sykehjem som Risenga. BT skylder sine lesere å avklare om de mener det samme.