LARS R. OLSENARNE NILSEN (foto)

— Jeg ble lovet at ordningen skulle være like god som før. Det har ikke vært tilfelle, og vi har hatt problemer helt fra starten av. Vi har rett og slett blitt lurt, sier Schille.

Jørgen Schilles assistenter hevder at de jobbet i tre måneder uten lønn og kontrakt, at de ikke får noen hjelp når de ringer kommunen og at de er blitt bedt om å trikse med timelistene.

— Fana bydel skiftet på ordningen da alle var på ferie. Det virket ikke som om det var planlagt i det hele tatt, sier personlig assistent Jørgen Garmann.

Trenger hjelp hele dagen

Det er snart ett år siden Fana bydel overtok administrasjonen av Jørgen Schilles personlige assistenter. Schille, som er sterkt fysisk funksjonshemmet, trenger hjelp hele døgnet, og har assistenter til stede hele dagen.

Ordningen med personlige assistenter fungerer slik at Jørgen selv velger hvem han vil ansette som sine assistenter. Disse ble tidligere organisert og opplært av de funksjonshemmedes organisasjon ULOBA (se faktaramme), som igjen ble lønnet av kommunen.

— Dette ansvaret ville Fana overta for å spare penger. Det har de kanskje gjort, men det går på bekostning av Jørgens livskvalitet, sier Petter Salen, som har vært personlig assistent i to år.

Jørgen Garmann forteller at han måtte søke juridisk bistand for å få lønn av bydelen. Flere assistenter sluttet i jobben på grunn av alt rotet.

De nye assistentene, og de få som ble igjen, sliter fremdeles med å få betalt for arbeidet de gjør.

— Jeg har gitt opp å få utbetalt kostpengene jeg skulle ha hatt for en reise sammen med Jørgen. Et annet problem er at det tar lang tid å få utbetalt lønn. Sist ventet vi i to måneder, sier assistent Øyvind Eriksen.

Alle problemene gjør at det er vanskelig for Schille å få tak i assistenter.

Sitter alene

— Da ordningen var organisert av ULOBA, fikk jeg 22 søknader da jeg averterte etter assistenter i Bergens Tidende. Nå får jeg kun lov av Fana bydel å avertere gjennom Aetat, og sist fikk jeg vel fire henvendelser. Folk vet at det ikke er noe kult å være assistent i kommunen, sier Schille.

Mens ULOBA har en minstelønn på 114 kroner i timen, gir Fana bydel sine assistenter fra 96 kroner i timen og mer etter ansiennitet. Ingen av assistentene til Schille tjener mer enn minstelønn.

— Assistentene slutter hele tiden, og jeg skjønner hvorfor, men det fører til at det ofte er mangel på folk som kan hjelpe meg. Det gjør at resten av og til må gå rene døgnvakter, sier Schille.

— Dette er ikke en jobb som alle og enhver kan gjøre. En måned har jeg måttet jobbe 120 timer. Det er ikke noe for folk med familie og vanlig jobb. Vi klarer dette fordi vi er enslige og studerer, sier Petter Salen.

— Hvis vi blir syke kan vi ikke ringe noen i kommunen. Vi må da håpe på at noen av de andre har tid. Ellers må Jørgen sitte alene i leiligheten. Da er det kjipt å skulle på do eller miste fjernkontrollen til TV-en når du så vidt kan bevege fingrene, sier Salen.

Ingen overtid

Noe av det første Fana kommune gjorde klart for Schille og assistentene var at det ikke måtte bli noen overtid.

— Vi må føre overtid som vanlige timer en annen dag. Det står selvfølgelig ikke skrevet ned noen plass, men det er beskjeden vi har fått slik at kommunen kunne spare penger, sier Salen.

Schille reagerer også på at det rent praktiske i den nye ordningen setter store begrensninger på privatlivet til de funksjonshemmede i Fana.

— Hver måned kan vi bruke 800 kroner til å dekke praktiske utgifter for assistentene når vi er utenfor heimen. Det kan være utgifter til kino og liknende. I ULOBA kunne vi spare disse pengene over flere måneder, men det ble det slutt på da Fana tok over. Nå, hvis jeg skal på ferie og det koster en del for assistenten, må jeg søke om det en måned i forveien. Før kunne vi bare spare opp litt penger. Det dreper all spontanitet og gir ikke frihet, noe ordningen var ment å skaffe, sier Schille.

SPARER PÅ DE SVAKE: Funksjonshemmede Jørgen Schille sliter med å få hjelpen han trenger etter at Fana bydel overtok administrasjonen av de personlige assistentene. - På et møte med bydelen spurte de om Jørgen virkelig måtte på ferie hvert år. Vanlige folk hadde bare ferie hvert tredje år, mente de, sier tre av assistentene til Jørgen, Petter Salen, Øyvind Eriksen og Jørgen Garmann.