I forkant av denne behandlingen har det igjen vært stort fokus på kommuneøkonomien. En rekke utspill fra ulike kommuner sammen med aksjoner fra grupper av ordførere har pekt på at økonomien er vanskelig.

En rekke kommuner har overskudd eller økonomi i balanse, mens en del kommuner sliter tungt. Slik har det vært lenge, og under regjeringer av ulike politisk valør. Når Ap nå angriper flertallets opplegg for kommuneøkonomien for 2003, møter partiet seg selv i døren med full kraft. Ap er nå sterkt for tiltak i kommuneøkonomien som Ap avviste da partiet selv satt i regjering.

Frp har forhandlet frem avtale med regjeringspartiene om kommuneøkonomi-proposisjonen. Sammen med full økning i skatteinntektene vil veksten som ligger i saken sikre en økonomisk ramme på ca. 7 milliarder kroner.

Frp er spesielt fornøyd med at pensjonsutgiftene skal vurderes nærmere med sikte på regler og behandling som gir mer stabil og forutsigbar pensjonsutgift årlig for kommunene. Frp er også fornøyd med at avslutningen på handlingsplan for eldreomsorgen økes med 3000 sykehjemsplasser i forhold til regjeringens opprinnelige forslag.

Etter Frps oppfatning ligger hovedansvaret for den kommunale økonomien hos kommunene selv.

Etter Frps syn er det i mange kommuner fortsatt klare handlingsrom. Virkemidlene er prioritering, omorganisering, effektivisering og samarbeid. Om ikke de brukes, blir handlingsrommet et lukket rom uten tilgang. Resultatet blir sviktende økonomi, det går ut over innbyggerne. Derfor bør de kommuner som klager kunne gi klar dokumentasjon på at disse virkemidlene er brukt med styrke og over tid før de ber staten betale regningene sine!

Det er for meg naturlig å vise til eksempler fra Hordaland. Frp-styrte Os kommune har gjennomført en omfattende omstrukturering med klar fokus på flat struktur. Dekning av barnehager og sykehjemsplasser er bortimot 100 prosent.

Økonomien er bra og under kontroll.

Bergen kommune — under styring av Ap og KrF - er ille ute. Støtte fra H har gitt flertall for omlegging til bydelsstyrer og byparlamentarisme, det har kostet penger. Samme støtte sikrer flertall for å bruke penger til kunstfond og bygging av bybane.

Barnehagedekningen er langt fra tilfredsstillende og ventelisten for å få fast sykehjemsplass er fortsatt lang. Konkurranseutsetting og andre former for samarbeid med private avvises. Samtidig er Bergen kommune hyppig med klager og «bønneskrift» til sentrale myndigheter.

Bergen kommune har riktignok særlige oppgaver som storby og regionsenter; det medfører ekstra utgifter. I forslaget fra regjeringen – som Frp støtter – er det lagt inn storbytilskudd til Bergen i 2003.

Men hovedkonklusjonen fra denne sammenligningen er at politisk vilje til bruk av effektive virkemidler gir resultater for innbyggerne i kommunen. Politisk avvisning av effektive virkemidler gir innbyggerne dårlige tilbud.

Frp er utålmodig og vil at kommunene faktisk skal pålegges å konkurranseutsette driften av de ulike kommunale tjenestetilbud, men her står vi fortsatt alene.

Et rammeforhold knyttet til dagens kommuneøkonomien er Frp ikke fornøyd med; nemlig det forhold at kommunene ikke får beholde selskapsskatten; dvs. skatt fra de selskaper som er lokalisert i kommunen.

Frp har i kommuneøkonomiproposisjonen foreslått at deler av selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene fra og med 2003. Regjeringen avviser dette med å henvise til at «utredning pågår»; det synes vi er et dårlig svar for kommunene.

Frp åpner også for gjennomgang av kriterier for fordeling av rammetilskudd for å sikre en fordeling som «treffer» kommunens situasjon på en best mulig måte.

Frp vil først og fremst gjennomføre en radikal omlegging av finansieringen av basistjenester i kommunen for å sikre tilbudet til brukerne. Gjennom avtalen med Ap og SV om barnehager er det sikret at den offentlige støtten på ca. 80 prosent av driftsutgiftene skal utbetales gjennom et øremerket tilskudd direkte pr. plass. Det er en god begynnelse.

Frp vil også ha stykkprisfinansiering av skole og eldreomsorg; slik at statlige penger følger hhv. elev og pleietrengende person. Frp vil koble ut kommunen som ressursforvalter. Kommunene må gjerne drive skole og sykehjem i likeverdig konkurranse med private. Men de skal etter Frps mening ikke virke som et «ressursfjernende filter» mellom staten og innbyggerne, der deler av pengene har en tendens til å forsvinne på veien.

Tiden arbeider for Frps løsning også på dette feltet!

Av stortingsrepresentant Arne Sortevik (Frp)